Det blåser på toppene

…og i dag nede ved havflaten også. Etter å ha vært oppe i storm styrke i dag (i allfall hvis man skal tro yr.no) så stakk jeg nedi båthavna etter jobb. Tenkte som så at presenningen nok hadde gått sin vei i uværet. Det var delvis sant. Et hjørne hadde løsnet og siden maljen var revet ut og hadde gått til bunns sammen med “loddet” så fikk vinden godt tak.

Jeg føler at sterk kuling med presenning som godt vindfang ikke er noen god løsning for fortøyningene. Så jeg ofret presenningen. Fram med kniven for å kutte det som var av faste surringer og så samlet jeg sammen 4×6 meter presenning mellom vindrossene. Sa noen “morsomt”?

I think not.

Det er ikke moro i det hele tatt faktisk. Enda mindre moro er det fordi jeg har en av de ytterste båtplassene ved “moloen”. Og med 24 kvm sammentullet presenning så får faktisk vinden ganske bra tak i meg også. Vel, jeg overlevde uten de helt store problemene, men slet litt med å få presenning bort til bilen kan man si. Dog, glad jeg fikk det gjort. Båten tåler vann, men selv om jeg har gode fortøyninger så liker jeg ikke at sterk vind river og sliter i noe som fanger vinden såpass godt som en stor presenning. Neste tildekkingsløsning vil omfatte en langt mindre presenning, kan jeg bare si. (Har forresten noen prøvd å stappe søkkvåt presenning inn i småbil (str. type Polo) i sterk kuling???

Det er en utfordring.

Er likevel stolt av fortøyningene mine. De holder enda og ingen frynser på tauene observert. Men jeg må nok stramme dem opp litt. Enten har knutene glidd litt i presset, eller så har rett og slett tauene strukket seg litt, for båten ligger med slakkere tau nå enn den gjorde. Men det blir ikke stramming før vinden har gitt seg litt. Har prøvd å holde båt med 8 m/s vind inn fra siden og det holdt hardt, så ikke søren om jeg prøver det stuntet i 20 m/s. Så lenge det ikke er krise og fenderne ikke tar borti utliggerne så får det bare være til det løyer litt.

Dog, akkurat nå er jeg en meget lite entusiastisk båteier….

Pokkers presenninger

Jeg er kommet til den komklusjon at jeg hater presenninger. Virkelig!

De er store, uhåndterlige, upraktiske og de blir aldri liggende slik man vil. Har jeg vært og dekket båten med presenning i dag? Ja! Dvs jeg har prøvd. Men det er lettere sagt enn gjort. I år som i fjor, må jeg nesten tilføye. I en uke nå har jeg vært “hamster” og hamstret spylevæskekanner både på jobb og blant kolleger. Med 6 stk av disse til å bruke som lodd for å holde presenningen nede så hadde jeg et bra utgangspunkt trodde jeg. Båten er tross alt ikke så stor.

Problem nr. 1 møtte jeg fort. Bommen er ikke så lang, så mellom enden av bommen og akterstaget så er det en glipe på 30-40 cm. Det er greit nok å bruke bommen som møne, men den stopper jo, og den stopper absolutt ikke i løse luften. Der er jo at bomopphal bak der, må vite og det er en effektiv stopper for presenningstrekking. Planen var å lage en krøll på presenningen og strekke den rundt og så feste den på et eller annet mystisk vis til akterstaget og la den gå ned på baksiden der.

Planen var god, gjennomføringen ble elendig. Det er ikke så lett å feste noe som helst når det er mange meter mellom maljene i presenningen (i allfall en..) . Fikk teipet over møneglippen med “seiltape” og skal nok kjøpe noe skikkelig standhaftig gaffateip i morgen, men likevel. Det kommer jo aldri til å holde i frisk bris en gang. Men hva skal jeg gjøre? Jeg BLIR jo ikke kvitt det bomopphalet uansett hva jeg gjør.

Problem 2 er av mindre art, men irriterende nok. På grunn av krøllen rundt bomopphalet så får jeg rett og slett ikke presenningen stram nok på den ene siden (ikke spør meg hvorfor det bare blir gærn’t på en side – jeg fatter det ikke) . Jeg strammet og trakk og halte og dro, men ikke pokker – der er og blir en dump. Ser for meg jeg må løpe ned annenhver dag omtrent og lempe ut regn og evt snø skal ikke hele båten bli vindskeiv  - til og med i vindstilla. Det sistnevnte er det forresten heller lite av her.

Og foran ble det minst like galt. Presenningen stopper jo i masta – nødvendigvis, og til tross for at jeg var meget edruelig med tanke på størrelse på presenningen så ble den aaaaaltfor lang. I det minste hadde jeg vett nok til å brette det overskytende innunder preseninngen og ikke over, så det ikke blir liggende og slå i vinden.

Har jeg jobba i dag? Oh, yes.

 

Er jeg fornøyd med resultatet? Ikke i det hele tatt, men hva gjør man når man ikke får det bedre? Man banner og erklærer at “når en itte får det som en sku, så får det verra som det vart” – med en lett omskrivning av sangteksten.

 

Jeg går i hi for vinteren!

Alt vel, så langt.

På vei hjem fra jobb i dag stakk jeg innom båthavna, og – guess what? Fortøyningene har holdt så det griner etter. Måtte jo ta en titt inni båten også og der står fuktsamlerne så fint så. Det kan ikke ha skvalpet så innmari mye da. (Men jeg var nå litt dust som ikke tømte overskuddsvannet fra fuktsamlerne når jeg først var der. *sukk*

Man begynner kanskje å bli gammel og glemsk?

“Berit” & Co

Strengt tatt er det vel ikke “Berit” som har passert her i dag, men en av hennes slektninger. Likevel – det har blåst friskt, kan man si. Hvis yr.no hadde rett så var vi oppi 28 m/s tidligere på dagen, og det holder det. Faktisk. Takk.

Lurer på om jeg fremdeles har båt?

Jeg hadde jo lest værmeldingen for helga og var nedom på fredag ettermiddag og sjekket. Alle fortøyninger så bra ut da i allfall (men ikke søren om noen får meg til å gå ut på den ytterste moloen for å sjekke i dag – i full storm og etterhvert nattemørke). Får sjekke i morgen. Har omsider fått fylt frostvæske i alle kriker og kroker. Siden jeg er den kløna jeg er så fant jeg det best å leie hjelp til det. Men jammen er det bra det ble sein vinter, for det tok 5-6 uker fra jeg bestilte til jeg fikk det gjort. *sukk*

Nå gjenstår bare å få over en presenning. Det skal vel gå på et vis. Tenkte å gjøre det forrige helg, men feiga ut og fikk ikke kjøpt presenning før på mandag. Og så gikk resten av uka med til å samle spylevæskekanner så jeg får “lodd” som holder presenningen stramt. Gikk på tiggerferd på jobb og fant noen som skulle i søpla på jobb pluss at to kolleger som skulle på langtur nå i helga etterfylte på bilene sine og donerte de tomme kannene til meg. Mangler bare en nå

Håper virkelig jeg får et firma til å hjelpe meg med vinterlagring til neste år. I år gikk det ikke, men to av firmaene jeg spurte sa: “Kom igjen til neste år så kan det være vi har fått mulighet til å ordne det. “

Luft og luft og luft

Luft er utfordrende saker. Her jeg bor er det tidvis i meste laget av den (les: saftige vindkast) og det betyr at jeg må ha noe rolig luft også (les: oppegående fendere)

Det første kan jeg ikke gjøre stort ved, men det siste har jeg fikset i dag. Sist jeg var nedi båten og prøvde meg med fordeling av frostvæske så la jeg merke til at fenderne var noe daffere enn sist jeg sjekket dem, så dermed måtte jeg og få dem blåst opp. Alt er en utfordring første gang man skal gjøre det, har jeg lagt merke til – så også dette. Løsningen ble å ile ned etter jobb i dag, løsne hele gjengen med fendere og hale dem med meg til båtforretningen borti her. “Kan jeg få en skvett luft?”

Jeg fikk luft. Jeg skrudde opp “ventilplugg” og damen startet kompressor og fylte i. Raskt og effektivt levert.

 

Og jeg lærte at neste gang kan jeg i grunnen bare bruke trykkluft”pistolen” på jobben hvis jeg trenger litt etterfylling.

Båt er IKKE morsomt

Ikke i dag i allfall. Værgudene overrasket med forholdsvis pent vær og vindstille. Sistnevnte lokket mest for det er ikke moro å kravle rundt og helle frostvæske i diverse avløp for så å bli kastet rundt og dælje hodet i skottet. Så jeg helte og pumpet, og ærlig talt skjønner jeg ingenting av septiktanken. Jeg tømte den i fjor så det bør være greit, men jeg tenkte det var lurt å helle litt frostvæske ned i toalettet så det ligger i rør og ventiler. Men jeg aner faktisk ikke hvor jeg skal pumpe. (Har aldri brukt toalettet, må vite…) Så nå har jeg skvalpet rundt med alle de pumper jeg fant, og gudene må vite om jeg har pumpet vann inn eller ut av systemene. Det samme gjelder ferskvannstanken. Jeg trodde da vitterlig vi tømte den helt i fjor men nå kom det altså en del vann likevel. Og jeg har ikke fylt på. Ikke for det, det er sånn “vannsekk” og den var jo på ingen måte smekkfull så om det fryser der så har det plass til å utvide seg. Ingen krise der. Men jeg tømte nå ut som best jeg kunne for det. (Og der så jeg at jeg fikk vekk mer vann…)

Vel, da den operasjonen var unnagjort, så tenkte jeg jeg fikk benytte vindstilla til å ta ned storseilet. Ubra å ta ned seil i sprek kuling. Det medførte mange mindre pene ord, og en brukket negl. Løsne sjakkel som holder seil: lett. Få sleidene som går opp i masta ut av spor: lett. Trekke seil ut av bommen: ikkedetallerminstelettsådetsåtenk!!!!

For det første hadde jeg glemt revlinene som hang fast i seilet og gikk ned til bommen. Nå er jeg glad for at vi knyttet pålestikk og ikke blåknute… Jeg fikk løsnet elendigheta og surret tauene fast til bommen på noenlunde skapelig vis. Så var det bare å trekke vekk seilet – trodde jeg. Pøh. Jeg hadde glemt lazybag’en som altså går på en spile foran endefestet til seilet. For å få vekk seilet så måtte lazybag vekk, og for å få den vekk måtte alle linene i lazyjacken fjernes.

 

*sukk*

 

Det skal ikke være enkelt. Jeg så ingen annen løsning enn å løsne linene fra lazybag’en for å få den vekk. Jeg kunne jo ikke dra den ut av sporet i bommen ellers.Så nå har jeg surret lazyjackliner til masta som best jeg kan og gudene må vite om jeg noensinne får hengt det der rett opp igjen til våren…

Men seil er nede. Lazybag og seil er vel forvart i boden. (Jeg kan for øvrig berette om at lazybag med spile under ikke var så veldig enkel å få inn i min temmelig lille bil….) Det er frostvæske et eller annet sted i båten (gudene må vite hvor). Bunnventiler er stengt, og jeg har satt ut fuktslukere på dørken. Nå er det “bare” å få en motorkyndig til å sende frostvæske inn i motoren og jammen skal han få sjekke systemene ellers også. Og så får jeg få hengt over en presenning til beskyttelse mot snø i vinter. Og kanskje forsterke akterfortøyningen litt.

Hvis jeg fremdeles har båt når vinteren er over (den blåser ikke av, men jeg ser for meg at et eller annet går galt med bunnventiler så det ender med u-båt), så skal jeg være kjapp til å bestille vinteropplag hos et firma til neste høst. Dette er ikke egnet for en dame som kun har to hender og ikke allverdens tekniske innsikt. Her må man kjøpe seg ut av problemene, ser jeg.

 

Eventuelt får jeg gå til “noen som passer for meg” og avertere: “Handyman søkes for hygge i frisk luft to ganger om året. Må ha peiling på seil…”

 

Jeg tror i grunnen jeg går for båtfirmaet.

 

Feil funnet.

Dvs. egentlig ikke men jeg har i allfall fått oppgitt hvor den skal være. Men trøbbelet synes ingen ende å ta. Nå er det forsyne meg fullt på oppstillingsplassen i båthavna og dermed må min lille båt trolig ligge på vannet i vinter. Æsj, og dobbelt æsj. Jeg føler meg liksom litt tryggere når den ligger på tørt land i vintermånedene, selv om en seilbåt fint skal kunne ligge på vannet. (Den har gjort det før jeg overtok den.)

Men siden jeg har leilighet med ca. 5 kvm veranda, så kan jeg liksom ikke lagre noen båt der…

Skal ta en telefon til en som driver med vinteropplag av båter i morgen og høre om han har “et gjenværende frimerke” som min båt kan stilles opp på, men jeg tviler. De fleste her omkring har bare motorbåtopplag. Vel, uansett skal jeg høre om han kan hyres til å trø frostvæske gjennom motoren. Dumt om den fryser i stykker liksom, og rent bortsett fra at jeg er teknisk idiot og ikke klarer å finne ut hvor jeg skal “kople på frostvæskespylinga”, så er jeg også jevnt over for svak i fingrene til at det er lurt å sette meg til å skru noe som helst. Det pleier ende med…nåja, ikke katastrofe egentlig, mer et “ikke-resultat” for jeg må som regel gi opp nesten før jeg har startet.

Håper fyr kan fikse, men er ikke krise om han ikke kan for det er flere firmaer som kan fikse akkurat det med frostvæsken.

Finn feilen?

“Skal vi se på vinsjen på båten din i ettermiddag? “

Det var meldingen som tikket inn på SMS i det jeg var på vei hjem fra golfbanen. Man sier naturligvis ikke nei til gratis rådgivning og hjelp til feilsøk så jeg takket ja og ilte til havna, der Skipperen kom bevæpnet med skrutrekkere og andre verktøy’ske remedier. Minuset var selvsagt at jeg ikke visste hvilken vinsj som etter sigende er kaputt, noe som skapte en viss forvirring.

Dette vitner naturligvis om ekstrem hjernedødhet fra min side, men i rettferdighetens navn er det ikke så enkelt å motta beskjeder pr. telefon når man sitter i buss og er på tur med jobben, og telefonoppringning kommer akkurat i det det blir gitt info i bussen om neste stoppested… Så jeg er litt unnskyldt.

Vel, vi (les:Skipperen) festet fokkeskjøte på først den ene vinsjen som var den mest sannsynlige havaristen, og dro til så det knakte. Ikkeno’ problem. De øvrige 3 vinsjer fulgte i rask tur og orden – med samme resultat. Nullniksnada problem noe sted. Vi halte og vi dro og vinsjen(e) hadde ikke et eneste glipptak.

Så nå er problemet mitt at jeg har visst ikke noe problem der jeg egentlig skal ha et problem?????

Pokker ta!

Aldri annet enn bråk

Nå begynner jeg å bli litt matt her jeg sitter. Jeg hadde helt ærlig ikke forventet at båthold skulle være smertefritt, men dette overgår alle mine (negative) forventninger. Jeg hadde jo faktisk trodd jeg skulle få brukt båten noenlunde.

Tidligere i uka fikk jeg oppgradert riggen, så jeg har nå rullefokk og lazybag. Alt så lovende ut, helt til jeg fikk telefon fra firmaet som hadde utført jobben. Det var en “dings” (beklager manglende terminologi her) som skulle festes oppe i masta for å holde styr på fallet(igjen ?) slik at det ikke tuller seg om forstaget når jeg tar inn seilet. Tror jeg. Jeg var opptatt på jobb da telefonen kom så når jeg verken vet helt hva det er snakk om  eller kan konsentrere meg om det som sies fordi jeg mentalt er et annet sted så er det ikke så greit å få det rett. I bestrebelsene på å få opp dette her så hadde også ene vinsjen røket, så nå er det umulig å få mann i mast. Uansett er nok vinsjene mine for svake til å heise opp noen. (Lurer i grunnen på hvorfor disse erfarne folkene ikke så det med en gang. Selv jeg som ikke kan noe om båt ville vært skeptisk til å bli heist opp der, men -i all rettferdighets navn- jeg har høydeskrekk, så det ville uansett vært uaktuelt. )

Konklusjon: jeg er foreløpig akkurat like fri for seilende seilbåt som jeg var i august i fjor!

Dette er mer enn irriterende. Snill kollega har lovet å se på saken, men nå begynner det å friste å selge “pent parkert seilbåt”.

Tanken var jo å kjøpe en forholdsvis  billig båt og oppgradere litt etterhvert, men når hver fiks avstedkommer nye runder med rep. og mer ventetid så blir jeg motløs. At jeg ikke kan skru selv har jeg alltid visst, men jeg trodde jo at når man leide inn folk som virkelig kan dette her så skulle det være mulig å få ting gjort uten at det blir stadig nye runder med fiks på samme tingen. Det hadde liksom vært moro å få brukt båten slik den skal brukes bare en gang eller to før neste reparasjon deiser inn.

 

Ja, jeg er litt sur også.

Om menn og muskler…

Jeg tror jeg vil ha en av delene. Enten en mann (flertall er dog ikke nødvendig) eller muskler (flertall er høyt verdsatt).

Jeg har festet strekkavlastere i motvind. Det krevde sin kvinne. Med det samme jeg fikk båten på vannet kjøpte jeg nye fortøyningstau med strekkavlastere på en av byens billigbutikker. Tauene er bra, men strekkavlasterne viste seg å ikke tåle så mange kulingkastene før de sprakk opp. Nå er de en saga blott og mesteparten ligger på havets bunn antar jeg. Vekk er de i allfall. Dermed var det å gå til innkjøp av nye strekkavlastere av typen “gummidings som man tråkler tauet gjennom x antall ganger”. 6 ganger skal jeg være nøyaktig.

Men dings (=strekkavlaster) hopper jo ikke inn på tauet av seg selv. Den må ha hjelp.

Det gikk greit på le side. Tau ble løsnet fra kryssholt, dings tredd på med litt møye og besvær ettersom det fortøyningstauet ble litt frynsete i enden for en tid tilbake så det fikk seg noen tørn med elektrikertape, og tau ble surret på kryssholt igjen. Lett som en plett.

På andre siden ble det verre… Har noen prøvd å tre gummidings innpå fortøyningstau mens  du samtidig skal  holde båten i posisjon inne i båtplassen så ikke vinden sender den rett i utliggeren på siden? Båt er tung ting! For å komplisere saken ytterligere så måtte jeg jo ha dings (fremdeles = strekkavlaster) såpass langt ut mot utliggeren at den ikke blir liggende å slå mot båtsiden, altså måtte jeg i utgangspunktet trekke meg og båten mot vinden – sidelengs og så holde oss der mens jeg forflyttet dings gradvis nedover tauet. Og jeg skulle klare det uten å røske av meg fingrene.

Sekvens ble omtrent som følger:

1. Løsne enden på tau fra kryssholt.
2. Beholde ett omfar så kryssholt holder båt på plass
3. Tre på dings på enden av tau (alle 6 sikksakkene)
4. Løsne tau
5. Tviholde på tau mens man febrilsk prøver å skyve dings nedover tau, løkke for løkke, mellom vindkastene – uten å klemme fingre. (Man har da lært vern må vite.)
6. Surre fast tau til kryssholt og samtidig prøve å ikke vikle seg inn i fallet som er surret til samme kryssholt for å vikariere for det manglende forstaget.

Puh!

Det gikk jo omsider. Båt er nå fortøyd (igjen) med nye og friske strekkavlastere. Bra for båt, bra for brygge og muligens bra for tau? Og jeg er sliten i hendene. Det er i slike tilfeller jeg gjerne skulle hatt mer muskler.

Note to self: begynne på styrketrening til vinteren igjen

Mangel på muskler merket jeg også da jeg kom hjem og skulle peile olje på bilen. Det var da savnet etter “mandige muskler” virkelig meldte seg. Peilepinnen ville ikke opp. Etter flere fåfengte forsøk så måtte jeg rett og slett kalle ut naboen for å røske opp den hersens pinnen.

Det er kjekt å ha snille naboer  :)