Aldri annet enn bråk

Nå begynner jeg å bli litt matt her jeg sitter. Jeg hadde helt ærlig ikke forventet at båthold skulle være smertefritt, men dette overgår alle mine (negative) forventninger. Jeg hadde jo faktisk trodd jeg skulle få brukt båten noenlunde.

Tidligere i uka fikk jeg oppgradert riggen, så jeg har nå rullefokk og lazybag. Alt så lovende ut, helt til jeg fikk telefon fra firmaet som hadde utført jobben. Det var en “dings” (beklager manglende terminologi her) som skulle festes oppe i masta for å holde styr på fallet(igjen ?) slik at det ikke tuller seg om forstaget når jeg tar inn seilet. Tror jeg. Jeg var opptatt på jobb da telefonen kom så når jeg verken vet helt hva det er snakk om  eller kan konsentrere meg om det som sies fordi jeg mentalt er et annet sted så er det ikke så greit å få det rett. I bestrebelsene på å få opp dette her så hadde også ene vinsjen røket, så nå er det umulig å få mann i mast. Uansett er nok vinsjene mine for svake til å heise opp noen. (Lurer i grunnen på hvorfor disse erfarne folkene ikke så det med en gang. Selv jeg som ikke kan noe om båt ville vært skeptisk til å bli heist opp der, men -i all rettferdighets navn- jeg har høydeskrekk, så det ville uansett vært uaktuelt. )

Konklusjon: jeg er foreløpig akkurat like fri for seilende seilbåt som jeg var i august i fjor!

Dette er mer enn irriterende. Snill kollega har lovet å se på saken, men nå begynner det å friste å selge “pent parkert seilbåt”.

Tanken var jo å kjøpe en forholdsvis  billig båt og oppgradere litt etterhvert, men når hver fiks avstedkommer nye runder med rep. og mer ventetid så blir jeg motløs. At jeg ikke kan skru selv har jeg alltid visst, men jeg trodde jo at når man leide inn folk som virkelig kan dette her så skulle det være mulig å få ting gjort uten at det blir stadig nye runder med fiks på samme tingen. Det hadde liksom vært moro å få brukt båten slik den skal brukes bare en gang eller to før neste reparasjon deiser inn.

 

Ja, jeg er litt sur også.