Pokkers presenninger

Jeg er kommet til den komklusjon at jeg hater presenninger. Virkelig!

De er store, uhåndterlige, upraktiske og de blir aldri liggende slik man vil. Har jeg vært og dekket båten med presenning i dag? Ja! Dvs jeg har prøvd. Men det er lettere sagt enn gjort. I år som i fjor, må jeg nesten tilføye. I en uke nå har jeg vært “hamster” og hamstret spylevæskekanner både på jobb og blant kolleger. Med 6 stk av disse til å bruke som lodd for å holde presenningen nede så hadde jeg et bra utgangspunkt trodde jeg. Båten er tross alt ikke så stor.

Problem nr. 1 møtte jeg fort. Bommen er ikke så lang, så mellom enden av bommen og akterstaget så er det en glipe på 30-40 cm. Det er greit nok å bruke bommen som møne, men den stopper jo, og den stopper absolutt ikke i løse luften. Der er jo at bomopphal bak der, må vite og det er en effektiv stopper for presenningstrekking. Planen var å lage en krøll på presenningen og strekke den rundt og så feste den på et eller annet mystisk vis til akterstaget og la den gå ned på baksiden der.

Planen var god, gjennomføringen ble elendig. Det er ikke så lett å feste noe som helst når det er mange meter mellom maljene i presenningen (i allfall en..) . Fikk teipet over møneglippen med “seiltape” og skal nok kjøpe noe skikkelig standhaftig gaffateip i morgen, men likevel. Det kommer jo aldri til å holde i frisk bris en gang. Men hva skal jeg gjøre? Jeg BLIR jo ikke kvitt det bomopphalet uansett hva jeg gjør.

Problem 2 er av mindre art, men irriterende nok. På grunn av krøllen rundt bomopphalet så får jeg rett og slett ikke presenningen stram nok på den ene siden (ikke spør meg hvorfor det bare blir gærn’t på en side – jeg fatter det ikke) . Jeg strammet og trakk og halte og dro, men ikke pokker – der er og blir en dump. Ser for meg jeg må løpe ned annenhver dag omtrent og lempe ut regn og evt snø skal ikke hele båten bli vindskeiv  - til og med i vindstilla. Det sistnevnte er det forresten heller lite av her.

Og foran ble det minst like galt. Presenningen stopper jo i masta – nødvendigvis, og til tross for at jeg var meget edruelig med tanke på størrelse på presenningen så ble den aaaaaltfor lang. I det minste hadde jeg vett nok til å brette det overskytende innunder preseninngen og ikke over, så det ikke blir liggende og slå i vinden.

Har jeg jobba i dag? Oh, yes.

 

Er jeg fornøyd med resultatet? Ikke i det hele tatt, men hva gjør man når man ikke får det bedre? Man banner og erklærer at “når en itte får det som en sku, så får det verra som det vart” – med en lett omskrivning av sangteksten.

 

Jeg går i hi for vinteren!