Game over! Eller «drømmen som brast»

Posted in Uncategorized on søndag, 13 september, 2015 by NajadC

Enhver blogg med noen grad av anstendighetsfølelse krever en avslutning. Selv uten lesere… Særlig denne som har fulgt mitt båteventyr fra A til Å. (Å inntraff før i uka.)

Båten er solgt. Uten at jeg noengang fikk brukt den skikkelig. Jeg tror det må være mitt største uflaksprosjekt gjennom tidene så det ble rett og slett for mye for meg. Seilbåt krever tid, og alt for ofte et par ekstra hender som man ikke har når man er bare én. Jeg følte det hele tiden som jeg måtte snylte på kolleger og kjente.

Bedre ble det ikke av at det firmaet jeg brukte for å bygge om riggen aldri klarte å avslutte jobben skikkelig, og de hadde en lei tendens til å ikke dukke opp når de skulle. Hadde de vært på stedet, kunne jeg alltids mast, men de holdt altså til en god del mil unna så det ble litt kronglete det hele. De skulle hele tiden ha meg til å gjøre ting for seg, hvilket stoppet på de to hendene jeg hadde (ikke fire), for jeg leide dem jo inn nettopp for å få båten operativ.

Det hjalp heller ikke at jobben min oppskalerte «travel» i 2012. Da var det hjem fra jobb mellom fem og sju så godt som hver kveld og da er det ikke mye tid igjen til båtliv, uansett om båt hadde virket eller ei. Det lille som var igjen av energi, ble brukt til nødvendig husarbeid og andre gjøremål.

Så jeg gav opp. I vår ble båten lagt ut for salg. Jeg var i grunnen litt skeptisk, for etter to år på land ser den ikke så vakker ut selv om jeg vet det ikke er noe fundamentalt galt med den. Og kosmetikk selger. Samtidig så hadde jeg ikke helt guts til å ta av presenningen heller for jeg måtte leid folk til å få den på igjen. Etter forrige innleggs basking med presenning i lange baner og kvadratmetre ble løsningen byggvarepresenning med lastestropper for å holde den fast. Det holdt i alle vinterstormer. Men nevnte presenning er forbasket tung for en person. Jeg leide hjelp.

Vel, jeg reduserte prisen deretter og allerede etter en måned hadde jeg første interessent. Han kom, så og ble skeptisk. Men absolutt interessert. Jeg hørte aldri noe mer. Interessent 2 meldte seg etter enda 2-3 uker. Ny befaring. Joda, han var interessert og motoren (som han var mest interessert i så bra ut) og selvsagt skulle han si fra hva han bestemte seg for. Jeg hørte aldri noe mer fra ham heller.

Interessent 3 var av det mer solide slaget. Han bodde utenbys og endte med å kjøpe båten usett, etter at jeg hadde prøvd å «skremme» ham vekk med alle mulige feil og mangler jeg kunne komme på. (Det er en grunn til at jeg aldri er blitt selger…) Jeg vil ikke ha på meg at jeg har lurt folk i allfall ikke bevisst, så jeg ramset opp alt det jeg kunne tenke meg noen ville reagere på. Skremselspropaganda hjalp ikke (heldigvis) så forrige uke var det formell overtakelese, og etter at han hadde sett båten så var han enig med meg: «Det er for det meste kosmetiske ting som noen pøser vann og litt polish og bunnstoff kan fikse.»

Jepp, sånn er det. Så det ble handel.

Det føles litt tomt etter 5 år med lille båten, men på den annen side er det en lettelse. Det ble jo bare dårlig samvittighet dette her. Og jeg er veldig glad for at jeg prøvde. Jeg vil mye heller ha med meg denne erfaringen, enn å sitte der og angre på at jeg ikke prøvde.

¨¨¨¨¨¨¨The end¨¨¨¨¨¨

Advertisements

Vinterblæst

Posted in seiling on lørdag, 28 desember, 2013 by NajadC

Vinter tar på nervene.

Etter flytting av båt i sommer så har den stått pent på sin nye opplagringsplass, som definitivt er mer utsatt for vind og vær enn der jeg har stått de siste årene.

Presenninger holder jo pokker ikke.

Presenning 1 var overkill, det innrømmer jeg. 48 kvm ble litt stort… Jeg klarte rett og slett ikke få strammet den godt nok så da det først ble regn og så frost dannet det seg søkk med vann og etterhvert is oppe på dekket. Fryden sto ikke i taket da jeg måtte avsted og skjære hull for å få drenert vekk vannet… Rett nok ble det ganske mye mindre vann i søkkene, men siden jeg måtte inn fra undersiden og skjære hull pga. «islokket» som hadde dannet seg, så ble en del av vannet (k-k-kaldt sådan) overført til meg. Brrrrrr!

Konklusjon, bytte presenning før neste storm.

Jeg så gjorde. Fikk hjelp av kollega for å få strammet godt nok (denne gang betydelig mindre presenning) og ikke minst surret godt nok. Da vi var ferdige så hele båten ut som en surret lammerull….

Ny storm.

Presenning på bakken.

Meg illsint.

Presenning nr. 3 ble innkjøpt. 460 grams presenning, med forhåpentlig mer solide maljer. 8 lastestropper (jekkestropper) i forskjellige dimensjoner ble anskaffet og jeg leide atter en gang hjelp hos han som driver opplagringsplassen. Den presenningen hadde jeg ikke greit å baske med alene uansett, uten fare for liv og helse.

Vi får se når jula er over om det nye konseptet har klart seg. Burde være solid nok i allfall…

Ferie og funderinger

Posted in reise, seiling on fredag, 5 juli, 2013 by NajadC

Ah, båt er «reddet» og regning betalt. Dvs. den er lagt til betaling i nettbanken. Ble dyrt, men i det minste ikke verre enn jeg hadde regnet med. Faktisk ble timeprisen for de som gjorde jobben litt mindre enn jeg ville trodd på forhånd. Pris for opplagringsplassen fikk jeg jo vite på forhånd og kranbil vet jeg sånn ca. hva koster fra tidligere utsettinger og opptak. Så – vel blåst.

Håper bare seilfirmaet klarer å finne den så det ikke blir mer tull med reparasjoner nå.

Blir jo litt tullete når jeg «må» avsted på ferie, men det kan jeg liksom ikke gjøre stort med. Av ymse grunner så måtte det bli slik i år.

Tull, ja, jeg må innrømme jeg smått har begynt å tenke på om jeg skal selge hele båten. Dette prosjektet later til å være for stort for meg, i tillegg til at jeg nå synes jeg har hatt mer enn min rimelige andel uflaks… Det blir for vanskelig når jeg hele tide har måttet plage omgivelsene med å hjelpe til når noe har vært på gang. Det er enklere når man har familie og venner rundt seg, eller er en del av et miljø. Jeg er egentlig ikke noen av delene, og dermed har jeg måttet ty til kolleger når jeg har trengt en håndsrekning. De er snille og greie og stiller hjelpsomt opp, men det blir skjevfordelt når jeg ikke kan yte gjengjeld. Har prøvd å tilby meg å yte litt bistand for dem som selv har båt i blant, men de har en tendens til å avslå.

Muligens forståelig det også, jeg er ikke den beste praktikeren.

Så jeg vurderer seriøst å hive båten på vannet til neste år (vel, akkurat det satser jeg nå på uansett) og så legge den ut for salg. Får jeg omsider brukt den og flokene begynner å løsne, så er det jo bare å slette annonsen, og får jeg solgt den så får jeg avskrive tapet og konstatere at det er bedre å ha prøvd å oppfylle drømmen, enn å sitte og ergre seg over at jeg aldri prøvde.

På det tidspunkt jeg kjøpte den så lå jeg bra an, men så begynte å det rase på med store og små katastrofer (helsetrøbbel, dødsfall i famlilien osv. osv.) og dernest så endret jobben karakter så det ble merkbart mindre fritid å ta av. Skal ikke klage på akkurat det, for jeg trives med endringene, men ….vel….når fritid blir vel så mye stress som det jobben er, så er det på tide å tenke seg litt om. Tidkrevende hobby + tidkrevende jobb = stress.

Så jeg får tenke meg om et par ganger til, føler jeg. Av og til er det kanskje sunt å gi seg, mens leken er ….tja, ikke alt for god, må jeg vel si 😉 .

Ser jo også at så lenge jeg bor langt unna familien så blir ferier stort sett brukt til å reise på familiebesøk. Dermed innskrenkes den reelle båtsesongen kraftig.

Som nå, f.eks. Jeg starter i morgen og regner med å kjøre i 2-3 dager, Samme blir det hjem igjen. Så skal jeg jo tilbringe litt tid med familien også og dermed er 2 uker ute av dansen, minst. Blir lite båtliv av sånt.

Muligens ville jeg på nåværende stadie i livet være bedre tjent med en liten båt som jeg kan «sette bort på fòr» når vinteren kommer og få noen til å ta vedlikehold av motor på samt lagre den utenom sesongen.

Jepp, det må tenkes.

God sommer til dere som stikker innom her. Jeg ser det er noen som leser dann og vann i allfall. 🙂

Kan noen selge meg en hage, mon tro?

Posted in seiling on fredag, 28 juni, 2013 by NajadC

Jeg innser at det muligens er vanskelig, særlig siden jeg i grunnen ikke vil ha hus og hage, men i blant forekommer det meg å gjøre ting….enklere.

Inntil lokalavisa her forrige dagen minnet om at båter skulle være på sjøen innen 10. juni, så hadde ikke tanken slått meg. Eller…jeg skjønner jo at man ikke skal la dem stå på felles oppstillingsplass i det uendelige, men tenkte som så at når jeg faktisk må ha den tilgjengelig for reparasjon så var det OK. Det var det altså IKKE. Fatter ikke hvordan påbudet kan ha gått meg hus forbi, for jeg pleier normalt lese det som står med liten skrift i kontrakter, og det må jo ha stått i båtplasskontrakten? Uansett ville ikke det forandret så aldeles voldsomt mye, for det staget må jo fikses, og det kan ikke fikses hvis masta står oppe.

Catch 22.

Jeg søkte straks om dispensasjon, men da noen dager var gått uten svar fra havnefogden så ringte jeg. Nope, ingen (med veldig tykk strek under ingen) får disp. Sånn er det bare. Takkskarrufaen meg ha… Det er her hagen kommer inn. De som faktisk har hage kan jo i nødsfall plassere båter (eller biler eller sykler eller…) der. I en sentrumsleilighet er muligheten til det sterkt ikkeeksisterende.

Men jeg kunne jo leie en plass hos et firma, foreslo fogden.

Jeg ble sittende som et spørsmålstegn. For to år siden da båten lå på sjøen og jeg ikke fikk den opp tidsnok pga. det årets reparasjon, for øvrig, så ringte jeg alle tenkelige og utenkelige firmaer i området og ingen kunne leie ut plass for vinteropplag av seilbåt, langt mindre bistå med opptak eller sjøsetting. Hadde ting forandret seg så mye?

Jeg ringte.

Joda, plass skulle de kunne ordne med. Flytting av båten fra der den står var litt mer kronglete. Kunne jeg vente litt så skulle de ringe opp igjen når de fikk sjekket litt. Gjett om jeg kunne vente 😉 . Ingen telefon kom, og siden dette er litt bråttom. Båt må vekk i løpet av neste uke, og til helga drar jeg på ferie og inntil da mistenker jeg det blir intensiv jobbing, så måtte jeg ha beskjed om enten/eller følte jeg. Jeg hater å mase, men ringte opp igjen.

«Vent 2 sekunder, jeg skal sjekke hva det ble til»….

«Jo, vi kan ordne det.»

Hurra!!!!

De ordner både flytting og lagring fram til neste år. Dermed slipper jeg å stresse makk på meg i neste uke. Det er en lettelse i seg selv, men i tillegg så skal man ikke se bort fra at jeg nå kan få hjelp med både opptak og sjøsetting i fremtiden. Kanskje. Det hadde i så fall vært en lettelse, for det er så tungt å skulle satse på hjelp fra snille kolleger hver gang når jeg ikke får gjort noe til gjengjeld. Det hadde vært en lettelse å kunne betalt seg ut av de «må’ene» som man må være to til, så kunne kanskje jeg konsentrert meg om det som hele tiden var ønsket, nemlig polere og seile (primært i motsatt rekkefølge), og la andre få betalt for resten av det nødvendige arbeidet.

Litt pinglete løsning, selvsagt. Med seilbåt så forventes det jo at man skal gjøre mer selv, men det nytter ikke når man er bare en og har jobb som ikke er 9-16 samt et hjem å holde orden i. Så lenge man (som jeg) ikke er den fødte mekaniker som liker å skru på duppeditter, og som ofte gjør mer skade enn gagn om jeg prøver, så er løsningen å kjøpe seg ut av noen problemstillinger.

 

Jeg krysser fingre for neste år, jeg. Kanskje muligens flokene er i ferd med å løse seg, og at denne siste skikkelige floken viser seg å ende ut som en god løsning.

 

Utblåst

Posted in seiling with tags on onsdag, 12 juni, 2013 by NajadC

Jeg er ikke kjent for å ha verdens største flaks. Faktisk så blir det tull med det meste jeg gir meg i kast med på hjemmebane. Som nevnt i forrige innlegg så begynner jeg nå å få evig nok av båtlivet (OG utgiftene). I dag har en mann fra seilfirmaet vært i havna for å bytte den delen av forstaget som var ødelagt. 

Vel og bra, bortsett fra en liten ting (“One more thing”???) : wiren inni forstaget har fått seg en knekk oppe ved innfestingen og må dermed byttes den også!!!!! Det blir neppe gjort i neste uke, for å si det sånn. Seilfirmaet holder til utenbys og frekventerer ikke oss hver uke (men de skulle nå komme en tur til i løpet av sommeren…) 

Spekulasjonene når dermed nye høyder. Ble den ødelagt da vi tok ned masta (tror det egentlig ikke) eller ble den ødelagt da vi skulle måle hvor langt opp på staget forseilet egentlig går? Det kom nemlig et vindkast som slengte hele staget rundt ørene på meg (og seil ditto) så det er ikke utenkelig at det kan ha fått seg en knekk da. Bokstavelig talt. En annen sak er at stag visstnok skal tas av når båten vinterlagres, i følge dagens ekspertise. Selv skjønner jeg det ikke. Jeg kan ikke fatte at det ikke er bedre for dem å være samlet inntil masta og ligge pent strukket og surret der, framfor å bli plukket løs og krøllet sammen inne i min fem kvadratmeters bod. Det går jo bare ikke å plassere noe som skal behandles skånsomt inni der. Dessuten hadde jeg da vitterlig med meg en erfaren seiler da jeg tok opp båten i fjor, og han mente stagene fint kunne ligge slik – surret inntil masta. 

Det er ikke lett å la seg veilede når veilederne vei- og villeder i kor….

Seilsesong er dermed definitivt erklært avsluttet. Før den kom i gang. I år også….

Jeg er sur, sint, grinete og skuffet. Og ikke så rent lite forbannet heller – for godt mål. Selv kollega er enig i at det nå begynner  å ta helt av. Så mye uflaks med en båt kan ingen ha. Jeg har alltid hørt at båt er ca. 30% frustrasjon og 70% fornøyelse (evt. 40/60 dersom man har uflaks).

 

Hos meg er nå tilsvarende tall oppe på 95% frustrasjon og 5% fornøyelse. 

Man fikser og fikser

Posted in seiling on tirsdag, 11 juni, 2013 by NajadC

Litt matt etter fredagens oppdagelser så sukket jeg over fenomenet frostsprengt forstag ved morgenkaffen i går. Mitt båtprosjekt er avdelingens største underholdning, så jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det ville blitt om jeg hadde fått faenskapet (unnskyld, min kjære lille båt, mener jeg) på sjøen 😉 .

Kollega tok saken, for ikke å si telefonen, i egne hender og ringte prompte mann i seilfirma. Joda, han skulle hit i løpet av uka, så da kunne han ta med og bytte den delen som er skadd. No problemo! Bortsett fra at masta selvsagt er surret til båten.

Var!

«Vi fikser,» sa kollega, og utkommanderte en annen kollega til medhjelper.

OK…takk?

Når det bar til stykket så måtte jeg fikse jeg også. I og med at masteløftenedoperasjon skulle skje i går, så hadde ingen med stige, ergo bar det hjem i ekspressfart etter jobb for å hente min sammenleggbare. Da fant de ut at båten min er så liten at de i grunnen kunne entret via badestigen. Jaja…. Masta er ikke særlig tung, jeg har selv stått oppå båten og lempet den ned til hjelper på bakken. Man må bare holde litt styr på endene. Det er tross alt litt lengde i den. Men med mye stag som slenger rundt (surringene ble jo løsnet) så er det en annen skål. Det ble litt armer og bein, særlig fordi optimistene valgte å ikke demontere salingshornet før  nedfiring startet, med det resultat at salingshornet forvillet seg inn i lastestroppene som holder sidestøttene i krybba på plass.

Flooooooke! Og der sto jeg nede på bakken i min fineste stas (jeg hadde ikke kledd meg for sådan operasjon) og prøvde å holde masta uten å destruere min pene lysegule T-skjorte. Jadda! Med min armstyrke var jo det en enkel affære *not*. Det ble kjapp evakuering av kollega 1 fra båt, mens kollega 2 sto oppe og tviholdt….

Men det gikk. Mast ligger nå pent opplagret på bakken og venter på rep. senere i uka, så får vi se.

 

 

 

Jeg lurer forresten på hvor mange hjelpsomme kolleger som må til for å få den masta opp igjen?

Jeg fatter ikke at det går an….

Posted in seiling on fredag, 7 juni, 2013 by NajadC

I dag fikk jeg hjelp av hyggelig kollega til å fikse den greia som skulle festes i toppen av masten og holde styr på fallet til forseilet, sånn at ikke det roter seg til – tror jeg. Er ikke helt sikker på det der, men har oppfattet at det er noe sånt som skal gjøres.

Mens kollega sto oppe i båten og halte og dro i seilet (i svært frisk bris, må vite) for å få riktig plassering av denne greia, så kommer det: «Hva i allverden er dette?» Han kunne sagtens spørre seg. Det viste seg at «dette» var en langsgående sprekk i det splitternye rullestaget og det gjorde det umulig å heise forseileet helt opp.

Dette begynner å få et tragikomisk skjær over seg.

Vi kom fram til at det måtte være frostspreng, skjønt jeg fatter ikke hvordan det kan ha samlet seg nok vann inni staget til å sprenge det ut på det viset. Nå er jo det staget bygd opp av moduler som er linet opp, så heldigvis er det «bare» å bytte den delen som er sprukket. Det er sannsynligvis ikke veldig vanskelig  en gang. Men jeg føler virkelig at jeg nå har hatt mer enn min rimelige andel uflaks med den båten.

Selv kollega var enig i at dette var i meste lagt i forhold til det normale plunderet man kan forvente.

Hadde jeg ikke begynt å bli immun mot alt dette dilldallet, så hadde jeg vært skikkelig sur nå, men jeg er blitt så vant til at det alltid er noe som går galt, at jeg gidder knapt å reagere. Det blir bare sånn: «Åh, en ting til, ja…»

 

Fanken!!!! Bare sånn for å ha sagt hva jeg mener, innerst inne.