40-års krise, seint, men godt..

Det er herved opplest og vedtatt. Man er kommet i 40-årskrisa, til tross for at de 40 faktisk er passert for en stund siden. Noen annen forklaring kan det ikke være på at en middelaldrende, usporty dame i sin beste alder – med sans for innendørsliv og bøker er blitt bitt av seilbasillen.

Seiling skjer jo utendørs, for pokker!

Vel, en viss forklaring har jeg. En kollega anskaffet seg seilbåt like før pollensesongen startet i vår, og plutselig fikk jeg det for meg at sjøen faktisk kan være et ålreit sted å være, spesielt om våren. Snørr og tårer er ikke det morsomste som fins – ikke engang når de er fremskaffet av allergi.

Et lite minus er at jeg er innlandsmenneske, som i voksen alder er deportert ut i havgapet. Jeg har altså tilnærmet null peiling på båt. Et annet minus er at jeg er singel. Nå kan jeg naturligvis bruke det som påskudd for å finne meg en skipsreder (med båt), men på den annen side: hvor tett er det mellom dem når de attpåtil skal være ledige på torget. Trenger strengt tatt ikke det, men mannskap bør man jo ha, ikke sant? Konklusjon: jeg må ikke bare lære meg å seile, men jeg må lære meg soloseiling.

Det er en utfordring…

Advertisements

Én kommentar to “40-års krise, seint, men godt..”

  1. […] opplevelse så lenge den varte. (Hendelsene er nærmere beskrevet i tvillingbloggen min «Dra te’ sjøss«). Det er kanskje ikke så sært, men når man går til det skritt og skaffer seg egen båt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: