Arkiver for mai, 2009

Tørr onsdag.

Posted in annet, seiling on onsdag, 27 mai, 2009 by NajadC

Jepp! Hvorfor sitter jeg her på en regattadag? Det er spørsmålet. 😉

Svaret er veldig enkelt, skipper og båteier kunne ikke stille i kveld så da kompliseres saken en smule. Jeg er ikke så verst på å «segla utan vind», men uten båt er det straks verre. Nåja, jeg får skylde på meg selv. Jeg kunne helt sikkert slengt på meg redningsvesten og fått bli med som mannskap på en av de andre båtene, men for det første føles det litt feil når jeg nå er «fast» på en båt og for det annet så har jeg et kne som har kranglet et par uker. De siste dagene virker det som om det har begynt å komme på litt bedre tanker så jeg prøver å se om det har godt av en hviledag. Nå er det jo ikke allverdens belastning så lenge man sitter i cockpit, men det hender jo man må røre seg også og da blir det gjerne litt krumbøyd alle veier for å unngå å få bommen i hodet.

I mangel av noe bedre å presentere så bladde jeg litt på finn.no for å se hva som ligger ute av aktuelle Bilde 1kanditater akkurat nå og fant denne Jeanneau 27. Slett ikke verst. Har jo mest tenkt i Maxi-baner i det siste etter alle tipsene jeg har fått fra mine mer båtvante kolleger og andre, men bør sikkert tenke litt videre. Mener da å ha fått med meg at Jeanneau er et bra merke med gode seilegenskaper. Og siden linken sikkert forsvinner etterhvert så får jeg legge inn bilde slik at ikke alle spor forsvinner om en tid…

Fin, ikke sant?

Men i annonsen så står det ikke noe om at den kan seiles av en person alene og det er jo et must.

Kanskje like greit jeg ikke har båtplass enda.

Og mens jeg nå er i gang med å bla så får jeg ta med en til. Denne Sunwind‘en har ganske høy siklefaktor for mitt uerfarne blikk. Alle fall og skjøter er ført tilbake til cockpit i allfall. Innvendig var den også ganske Sunwindlekker (husk, jeg er på jakt etter «hytte på sjøen»). På den annen side så ser den ut til å ligge fryktelig høyt i vannet. På den måten må da cockpiten bli temmelig ustabil hvis det er litt vind og sjø, og jeg skal da ikke ha så mye hytte at alle gode egenskaper forsvinner? Men igjen – tro nå endelig ikke at jeg vet hva jeg snakker om, for det gjør jeg ikke. Det var bare en refleksjon som jeg gjorde meg da jeg så bildet.

I grunnen er det litt vanskelig dette her, når man ikke har peiling selv.

Advertisements

Gammel dame, lett senil – ønsker mer minne…

Posted in kajakk on søndag, 24 mai, 2009 by NajadC

Jadda, slik kan det gå når seniliteten kryper innpå. Jeg hadde jo egentlig halvveis tenkt å melde meg på kajakkurs denne helga. Husket jeg det? Niks. Den tanken slo meg først da jeg var ute og gikk tur på stranda ved middagstider i dag.

Så galt kan det gå.

Får bare trøste meg med at jeg i det minste ikke hadde meldt meg på før jeg glemte det, dermed ingen penger tapt i denne omgang. Det er da noe å være takknemlig for, for bankkontoen er litt «slækk» for tida etter optimistisk aksjehandel + et par småfæle regninger.

Får bare trøste meg med at det sikkert kommer nye kurs – en eller annen gang.

Drama til sjøs

Posted in Uncategorized on onsdag, 20 mai, 2009 by NajadC

OK, så har man fått overvært en smule drama til sjøs.
Vi la ut på kveldens regatta i ganske stille vær, -ja, nesten litt for stille. Kun 3-4 sekundmeters vind var det meldt. Lite vind er noe som i grunnen passer oss bra, men denne gangen skar det seg litt. Vi startet etter «Gundermetoden» så vi startet et par minutter senere enn første båt. I 10 minutters tid gikk det veldig fint. Vi sløret fint avgårde og hadde det i grunnen ganske greit, -ikke minst fordi det var hyggelig å ha samme «gjengen» som i fjor høst ombord igjen. Vi hadde vel tatt innpå den første båten også og alt så vel og bra ut, selv om vi var litt bekymret for flua vi skulle passere. Den brer seg ganske langt ut under vannet.

Da hørte vi et smell, -et ganske kraftig et. «Åh, fanken!» sa jeg, for jeg satt slik til at jeg hørte hvor lyden kom fra. Deretter så vi lederbåten ligge dønn stille. Veldig langt opp i vannet. Altfor langt. «De har gått på!»

Vi hadde jo litt igjen før vi nådde dem og var litt i villrede. Skulle vi stanse opp, eller klarte de seg? Og om de trengte hjelp, hvordan skulle da vi klare å gå nær nok uten å bli sittende fast selv?

Vi så ivrig virksomhet da mannskapet ombord på den andre båten først prøvde å «vrikke» seg av flua ved å legge båten først til en side, så til den andre. Like fast satt de. Så var det på med motoren og prøve å bakke av. Det så lenge nokså dødfødt ut. Vi bestemte oss for å tilby bistand. «Få ned storseilet og trekk inn genovaen.» Jeg slapp storseilfallet og begynte å pakke sammen seil sammen med min medmatros. Det ble krøll, seilet ville ikke helt ned, men vi klarte nå å få det såpass at det ikke fanget særlig vind. Som sagt blåste det jo heller ikke mye. Skipper’n startet motoren og gikk forsiktig nærmere havaristen.

«Kan vi få slengt over en line til dem så vi kan trekke dem av?» undret gutta. Ivrig leteaksjon ble satt i sving og vi halte fram en line som vi håpet var lang nok. Medmatros som nok har bedre kastearm enn meg gikk forut for å tilby vår hjelp, men akkurat i det vi skulle tilby vår hjelp for alvor (og like før de formelt anmodet om hjelp, fikk vi høre etterpå) så klarte de å komme seg av grunna for egen maskin og vi kunne heise seil igjen.

Deretter var det business som vanlig. Heldigvis hadde det gått greit med både båt og mannskap på båten som satt fast, så slik sett var det liten dramatikk. Ikke desto mindre så var det en nyttig påminnelse for en fersking som meg om hvor små marginer man har på sjøen. Og samtidig fikk jeg sett at det å støte på noe ikke nødvendigvis betyr at båt går ned og at folk blir skadd. Og jeg fikk sett at sjøens regler også praktiseres i  skjærgården, hvis det behøves.

Nyttig leksjon.

Men…..utakk er verdens lønn. Tror dere ikke «havaristen» slo oss da de kom seg i gang igjen. Denne gangen  kunne vi bare påberope oss moralsk seier, gitt.

Plask?

Posted in kajakk on fredag, 15 mai, 2009 by NajadC

Jeg tenker, og av og til får det konsekvenser.
For et par dager siden deiset det inn reklame i mailboksen min. Kajakkurs. Neste helg. I påvente av den seilbåten så kunne det være noe. Kunne i allfall prøve for å se om det er noe for meg. Jeg er jo blitt enig med meg selv om at jeg liker sjøen nå.

«Problemet» er at jeg kan ikke ha kajakk selv. Jeg bor i leilighet og jeg tror ikke naboen ville like 1 stk. kajakk stablet opp i yttergangen. I grunnen ville jeg ikke like det selv heller. Jeg ville så definitivt ikke like kajakk på verandaen (dessuten er den for kort) og i boden er det slett ikke plass. Mistenker at det å parkere på parkeringsplassen utenfor huset heller ikke ville falle i særlig god jord, så hva gjør man i så fall?

Det er en ganske aktiv kajakklubb i byen her, men deres klubbhus ligger ved en innsjø, så skal jeg melde meg inn og låne/leie kajakk der så må jeg frakte den til sjøs. Jeg har liten bil og enda mindre armmuskler 😦 .

Jeg luftet funderingene mine i lunchen i dag og det resulterte i en av de mer kreative stunder.

  • Kan du ikke leie plass i båtforeningens bygg?
  • Kan du ikke leie kajakk hos kajakklubben?
  • Hva med å leie  hos noen private?
  • Spør dem som driver med vinteropplag av båter, kanskje de kan lage en plass for kajakker. Du trenger jo ikke mye plass i bredden. (Sant nok. Dvs. jeg trenger plass, men en kajakk gjør det ikke….)
  • Kjøp en båtplass! (Yeah, right….der skal jeg jo han den vordende seilbåt, ikke sant 😉 ? Dessuten er vel det litt overkill)

Så kom forslaget som alle tente på. Firmaet vårt har en policy der man kan få støtte til «arbeid for lokalmiljøet» dersom et visst antall personer jobber et visst antall dugnadstimer. Dessuten driver flere av mine kolleger med padling. Kanskje kunne man ordne en «joint venture» mellom oss og den lokale klubben og få i stand en «sjønær» lagringsplass for den slags fartøy. Man trenger jo ikke rasende mye plass og kajakklubbens medlemmer må jo også frakte kajakkene dersom de skal ta turer på fjorden.

Ideen slo an (synd den ikke var min…) så det blir litt spennende å se. Selv kan jeg for lite om hva som behøves til å ta initiativ, og dessuten kunne det jo være greit å prøve først – før jeg engasjerer meg for mye. På den annen side – kanskje har jeg uforvarende satt i gang noe som kan komme flere til nytte?

Det blir morsomt å se om det kommer noe spin off av dette.

Victory

Posted in seiling on onsdag, 13 mai, 2009 by NajadC

Ja, dere leser riktig – vi vant kveldens seilas. Nå skal ikke jeg påberope meg voldsomt mye av æren for det akkurat, men jeg gjør nå mitt beste i allfall. Problemet er at jeg er sånn en kløne. Jeg er livredd for å ramle overbord hvis jeg må ut på framdekket. Føler at jeg blir slengt ut ved det minste lille bølgeskvulp. Så lenge jeg er i cockpit så går det greit, men straks jeg er ute av den er jeg bokstavelig talt på gyngende grunn. Det kan være et aaaaaldri så lite problem når vi må reve storseilet i friskt vær.

Mildest talt!

Jaja, ikke at det var noe problem i dag. Vi hadde nydelig vær og innimellom faktisk litt i minste laget med vind. Vi måtte opp med spria for å få nok vind i fokka da vi lenset og selv det kvier jeg meg for å gjøre. Faktisk tør jeg ikke og det er mer enn litt flaut. Skipperen måtte selv fram og gjøre det,mens det trofaste mannskapet bestyrte storseil og ror og prøvde å holde stø kurs. Vel, jeg tøyer nå egne grenser litt i allfall. Da det ene fokkeskjøtet hang seg fast under et slag, så klarte jeg nå å krabbe meg fram for å løsne på det som hadde hektet seg opp. Første gang jeg har prøvd meg på det. Det ukarakteristiske motet skyldes sikkert finvær og smul sjø, men jeg betrakter det dog som en liten personlig seier. Dessuten har jeg faktisk en god unnskyldning akkurat nå for tida. Det venstre kneet verker som besatt når jeg belaster det. Fatter ikke hva jeg har gjort for å få det til å bli slik, men uansett hjelper ikke det på min evne til å ta meg fram på framdekket.

Uansett – veldig hyggelig å være med på vinnerlaget, selv om jeg gir skipper og medmatros hovedæren for at det gikk så bra.

Seiling er moro!

Så tørt, så tørt

Posted in Uncategorized on lørdag, 9 mai, 2009 by NajadC

Lørdag, og strålende vær.

Gjett hva man har lyst til da?  Riktig – ut på fjorden en tur. Ser ut som det der perfekt seilvind også. *gremme seg litt* Men uten båt, intet plask så i stedet har jeg vært på biblioteket og lånt meg litt passende lektyre. En roman, en krimroman og 4 bøker om båtliv – vet ikke helt om de siste skal kalles biografier eller reiseskildringer, men de ser i allfall underholdende ut. En av dem er en samling historier som Naomi James har utgitt. Hennes beskrivelse av jordomseiling som solo seiler er  var vel med på å tenne min interesse for seiling, selv om jeg på ingen måte skal følge i hennes kjølvann. Skal være glad til om jeg får meg båt og kommer så langt som til nabobyen….

Det knirker

Posted in seiling on onsdag, 6 mai, 2009 by NajadC

…og «det» er i dette tilfellet meg.
Se nå – 43 år gamle muskler og sener som har sittet innendørs foran en (nei, strengt tatt flere) PC skjermer i et halvt år. Så skal man altså med ett ut og røre seg. Man havner i båt som hopper og danser på bølgene etter kulingkast før i dag, og man skal -med vekslende hell- holde styr på storseilet. Storseilskjøtet skal strammes og slakkes slik at man ikke går på trynet – eller brocher som det visstnok heter på ekspertspråket. (Nei, jeg innestår ikke for stavemåten.)

Gamle muskler får trim. Jeg er ganske sikker på at det kommer til å gjøre vondt å løfte kaffekoppen i morgen. Mest trim ble det nemlig inne i hendene etter å ha tviholdt og halt i tau i 1,5 timer. Og hvor ofte trener man hendene liksom.

Fordelen er at jeg får en (ufrivillig) avvenning fra kaffe. Ulempen er at jeg trolig får ufrivillig avvenning fra alt mulig annet også. Glass blir sikkert ikke det spøtt morsommere å løfte enn kaffekoppen.

Meeeeen, det er godt å ha kommet i gang. Og deilig å ha fått frisk luft.

Og hvis noen lurer så ble vi nr. 2 🙂 .