Arkiver for juni, 2009

Parkert

Posted in annet on onsdag, 17 juni, 2009 by NajadC

Man er parkert, eller rettere sagt jeg har parkert meg selv. Ganske irriterende, for det er fin vind og ikke for mye sjø. Men jeg skal inn på sykehus på fredag for en liten operasjon. Den vil jeg ha unnagjort, så dermed tar jeg ikke sjansen på å få meg en kilevink eller pådra meg en forkjølelse eller noe slikt. Vet jeg er pyse, men vil ha unnagjort denne operasjonen så jeg forhåpentlig kan få en fin sommer og begynne å planlegge ferie.

Men i dag er jeg altså gått i hi!

Trøster meg med at jeg trolig blir langt kvikkere i frasparket når operasjon er unnagjort og jeg er grodd sammen igjen, så om en 3 ukers tid er jeg forhåpentlig med igjen.

Advertisements

Utstyrshysterisk, jeg…?

Posted in seiling on mandag, 15 juni, 2009 by NajadC

Næhæi… ikke jeg nei. Jeg har alltid sett med skepsis på dem som skal ha siste, fineste og dyreste utstyr av alt når de bare er dilletanter i en aktivitet. Sånn som jeg.

Hvordan kan det da ha seg at jeg i fjor endte opp med flunkende ny seilerbukse av merket Musto? (Nei, jeg reklamerer ikke med hensikt og er slett ikke ansatt der….) Vel, hovedgrunnen da var nå at etter en seiltur i særdeles øsende regnvær så konstaterte jeg tørt (og det var det eneste tørre ved den anledningen) at våt stump forringer seilopplevelsen betraktelig.

Det er et godt argument, ikke sant?

Bare prøv neste gang regnet øser ned.

Men i dag sliter jeg med rettferdiggjøringen. Jeg har nemlig handlet sko. Og etter sigende (utsagn fra kollega som er ivrig seiler) så er   Sebago det eneste som er verdt å ha på beina i båt. Logisk sett skjønner  jeg jo at det er en overdrivelse, men når de nå faktisk hadde merket i en skobutikk ikke langt fra der jeg bor så ble det nå bare sånn. Tror det er ca. denne jeg har, men i blå variant (fin var den jo også).

Min nye sko - sånn omtrent

Min nye sko - sånn omtrent

Så nå skammer jeg meg litt. Tenk at jeg faller så lett i utstyrshysterifella…

På den annen side er det jo sko, og i mitt hjem går sko på en litt annen handlekvote enn mange andre ting. Dessuten har jeg slitt litt med mine kjære joggesko (Nike gore tex) for sålen er så tykk med all støtdempingen sin at jeg føler jeg ikke får kontakt med dekket. De sklir på ingen måte (mange tester foretatt), men jeg føler meg likevel som en variant av «Bambi på isen».

Håper bakkekontakten blir bedre med nyanskaffelsen

(Men jeg er litt flau over meg selv likevel….)

Ikke bølgeblikk en gang.

Posted in seiling on onsdag, 10 juni, 2009 by NajadC

Hvis dere ikke visste det fra før – det er vanskelig å seile i blikkstilla. I kveld kunne vi ikke en gang snakke om bølgeblikk. Da regattaen startet var det såpass luftning at vi kom oss ut fra kai – og litt til. Men optimistiske tenkte vi at vi fikk hive opp spribommen. Joda. Optimisme = OK, vind = ikke OK. Vi kunne like gjerne seilt med bare genovaen  -uspridd. Men vi kom oss da framover på et vis. Laaaaaaaangsomt.

De første staker ble rundtet og klokka gikk. Det gjorde knappest fartsmåleren. Oi….rasende fort – hele 4 knop (i rundt regnet 30 sekunder). Så dabbet det av igjen. Og regnet dryppet jevnt og trutt. Gjett om jeg var glad for at jeg investerte i seilbukse i fjor høst? Å sitte og vake midtfjords med bløt stump er ikke toppen av lykke. Det er det forsåvidt heller ikke å være strategisk plassert under storseilet, når det fungerer som alle tiders «takrenne» og sender små bråttsjøer av regnvann ned i fanget (og på nesa) på en stakkar. Men akkurat det blir jo etterhvert litt komisk også. Det er ikke så lett å rømme unna den styrten for plassen i cockpit er tross alt begrenset.

Vel, etterhvert så dabbet vinden mer og mer av. (Lumpent, i følge yr.no så skulle faktisk vinden ha frisknet litt på utover kvelden, men det skjedde ikke.) Dermed fant kapteinen fram kaffekanna og «hjemmebaksten» (eplekake denne gangen). Med ca. null i vind og en hastighet på nøyaktig 0,0 knop, så var det ikke annet å gjøre enn å benke seg.  Og håpe på en smule fremdrift.

Men, akk, det var ikke dagen for det i dag, så da vi hadde vært utpå i over 2 timer og det enda ikke var en krusning på sjøen, så gav vi opp. Seilene ble tatt ned og motoren startet. Vi rent ut disket oss selv. Dvs. vi var ikke helt sikre på om det var det vi gjorde, for muligens kan det ha vært makstid på hele seilasen og da ville vel alle som lå utpå der bli strøket av listene uansett.

På den (for meg) positive siden så fikk jeg jo litt «trening ved roret». Kapteinen ville hive opp spribommen selv og dermed fikk jeg hevet til meg roret. Føler  meg jo ikke som noen veldig stø rorgjenger akkurat, men vet jo jeg trenger treninga. Og i 0,4 knops fart klarer selv ikke jeg å gjøre allverdens mange gale ting. Så jeg fikk sitte en hel del ved roret, faktisk.

Forsøk på halshugging på styrbords halser…

Posted in seiling on onsdag, 3 juni, 2009 by NajadC

Det finnes to grunnleggende regler i en seilbåt:

  1. Pass deg for bommen
  2. Ikke fall overbord

Enkle regler og særlig nr. 1 har skipperen vært flink til å prente inn fra dag 1. Så jeg passer meg for bommen. Det finnes 3 utsagn som bør føre til akutte svalestup ned mot gulvet i cockpit:

  • Jibb!!!!
  • Pass for bommen!
  • Dukk!!!!

Hører man et av de utsagnene så trekker man til seg huet som en annen skilpadde (muligvis havskilpadde?) og dukker -til langt under bomhøyde. Dette har jeg lært. Og i visshet om at brudd på hjerneskallen ikke er spesielt smart eller sexy (man kan f.eks risikere dobbel blåveis i tillegg til død og hjerneskade og andre ugreie ting) ja, så dukker jeg når jeg hører denslags rop. Eller når jeg selv ser at bommen er på vei over.

Smart dame!

Så da skipper’n ropte «Pass for bommen» like etter start i dag, så gjorde jeg det eneste rette – jeg dukket.

Dessverre er jeg ingen skilpadde så jeg kunne ikke trekke til meg hodet, slik jeg åpenbart burde gjort. Når man dukker i sittende stilling så blir det gjerne til at man bøyer overkroppen en smule framover. Jo dypere dukk, jo mer bukk…

Jeg unngikk bommen med god margin.

Jeg unngikk ikke taljen som storseilskjøtet er går gjennom. Da bommen svingte over, så fulgte naturligvis taljen med – og skjøtet traff meg midt over halsen. Faktisk, teknisk sett, styrbords sådanne. Sideveis whiplash pour moi… Heldigvis for meg så ligger tauet firedobbelt gjennom taljen så anleggsflaten mot min styrbords halssene ble rimelig bred, og jeg unngikk med god margin å miste hodet. Men et saftig blåmerke tenker jeg nok er under utvikling, kjenner jeg meg rett. Og en meget såret stolthet er allerede hjertelig tilstede.

I samme bataljen presterte jeg også å få et tau skrubbet mot leggen, eller muligens tråkket noen på meg i forbifarten, hva vet vel jeg? Resultatet ble i allfall et rimelig røslig skrubbsår/brannsår på høyre leggen. Det har nå gitt meg en liten påminnelse om at skrubbsår svir noe så inn i h…… når det kommer vann på. Dusjingen var ikke udelt behagelig i kveld.

Når det er sagt så hadde vi en utmerket tur. Det blåste passe friskt og var en del sjø, men ikke nok til at jeg ble dritredd eller sjøsjuk 😉 . Sol hadde vi også så jeg sender en vennlig tanke til min solfaktor 15 som jeg faktisk hadde hatt vett nok til å smøre i fjeset. Håpet om å unnslippe «rød nese syndrom» i morgen er hjertelig til stede. Derimot sliter stoltheten litt der også, for på vei tilbake mot mål så måtte vi krysse oss fram og som selvutnevnt styrbords fokkevinsjfører så må jeg medgi det var litt flaut å ikke ha armstyrke nok til å stramme fokkeskjøtet tilstrekkelig. Såpass burde jeg virkelig klare. Men med god hjelp fra medmatros så klarte vi da å holde noenlunde trim i seilet.

Ikke desto mindre – vi er fremdeles «best uten vind», dvs. best med lite vind. Vi har ikke rutine nok til å være skikkelig gode på  å takle litt friskere vindforhold, så det blir bokstavelig talt mye armer og bein.

Men det er fremdeles moro.

PS: Vi vant ikke 😉