Og det vannet kommer ovenfra. (Feil, feil, feil – båt skal ha vann under seg, -ikke over.)
Selvsamme vann i form av solide regnbyger førte til at gårsdagens reparasjon av trelist ble utsatt. Min (kvinnelige) intuisjon forteller meg at selv om limet jeg kjøpte tåler vann, så er ikke det nødvendigvis sant i påføringsøyeblikket. Og elektrisk verktøy (les:drill) og bøttevis av vann er neppe sunt heller. Altså fikk list være list.
Om kvelden blåste det opp.
Har jeg sagt at vi kvinner muligens har et ekstra velutviklet bekymringsgen? I allfall er jeg sånn at jeg bekymrer meg om alt som muligens kan gå galt. Det er bra når det gjelder å ta fornuftige forhåndsregler, og er ellers litt av en plage. Gårkveldens funderinger mens vinden skaket i mønet var: «Kommer vinden til å ta tak i den løse delen av lista og røske den helt av???»
Dårlig tanke. Dog, selv ikke jeg tøfler ned i havna i halv ti tida på kvelden for så å begynne å klatre i stige mutt putt alene. Så jeg stappa sov-i.ro i øra og la meg. Da jeg våkna var bekymring betydelig dempet. «Enten har det skjedd eller så har det ikke skjedd» var min enkle filosofi.»
Men, det skal blåse mer i dag. Hvis min venn yr.no har rett så skal vinden øke på utover ettermiddagen etter å ha vært noenlunde fredelig nå på formiddagen.
Aha. På tide å trø til. Stigen og jeg hev oss i bilen og ilte ned til havna. Stige opp. Det som tok to mann 5 minutter i forgårs, tok meg nå 3 minutter. (Hadde lært meg triksene.) Opp med stige, opp med meg, og etterhvert opp med boksen med plaststrips. (Hvorfor må ting være så inn i granskauen teipet sammen? ) Der var lokket festet med solid teip så det tok meg flerfoldige minutter i øsepøse å få den opp. En tørn med blå tynn strip rundt lista og faren for videre brudd er betraktelig redusert. Heldigvis var der en glipe under så jeg kunne slå stripsen helt rundt den friske delen av lista og få klemt ned «flisa». Takker selger varmt for anbefaling om å skaffe meg en solid bunt strips for påkommende tilfeller. Det er forsåvidt også en lærdom jeg har med meg fra jobb. Hvis noen småting skal festes midlertidig men solid så er strips uovertruffent hjelpemiddel. Så får man heller ta de permanente løsningene etterhvert.
Vel, stige kom ned (den var enda lettere å klappe sammen enn å slå opp, så det gikk på 2 minutter) , inn i bil og voilà: her sitter jeg innendørs med tørre klær og kaffekopp og langt bedre samvittighet.
Så kan man jo spørre seg: «Hvorfor alt dette ståket for en enslig list? Det er da ikke noe vindfang i den.» Jeg er helt enig, men oppvokst på værharde strøk som jeg er så har jeg også lært meg at vinden er en tålmodig og sterk herre. Får den først tak i noe som henger og slenger så gir den seg ikke så lett, så når det blåser så sikrer man det som sikres kan selv om det er uanseelig.
Better safe than sorry.