Handywoman

Jeg aspirerer til tittelen «handywoman». Har nå vært og prøvd meg med diverse verktøy, med det resultat at løs list er limt og skrudd fast. Først satte jeg de to halvdelene sammen med lim mellom, deretter et par strips for å  holde det sammen. Så var det fram med drill og lage 2 stk 2 mm hull i den løse delen for så å feste med treskruer. Phu!

Deretter ble det lengre pratestund med forbipasserende bekjent, før jeg brettet opp ermene igjen.

Denne gangen ble alle synlige hakk i gelcoaten sparklet (Håper bare jeg fikk blandet sparkel og herder noenlunde rett, -og ikke minst godt nok.)  Eh, vel, jeg tror i allfall jeg fikk med meg alle hull, men erfaringsmessig så er det jo alltid et eller annet man har glemt.

Videre har jeg plukket løs alle strekkfisker for å lagre dem innendørs over vinteren (tørt) og tok med strekkfiskene til den nye krybba også. De skal ut igjen, men så ut til å ha godt av litt rengjøring og ny smurning før jeg setter opp nykrybba. (Som forøvrig ble hentet og betalt i går.)

Det ordner seg for snille jenter

Av og til ordner det seg faktisk for oss andre også.

På dagens pluss-liste:

1. Nyinnkjøpt bruktkrybbe er klar til henting på fredag. Har lånt tilhenger og skal få hjelp til kjøringa. (Mangler tilhengerfeste på egen bil.)
2. Båtmotor er vurdert å være i «generelt fin form». Var innom reparatørene i går og spurte og fikk oppløftende nytt. Kun to motorfester må byttes. Det tredje holder. Etter det mekanikeren kunne se da han gikk over resten, så var filtre og slanger og hva som nå ellers skal være rent og fint og tett (eh- ikke tette filtre altså) nettopp det. Rent og fint og tett på de rette plassene.
3. Propell byttes i ny fastpropell. Ga dem løyve til å bestille  så de får byttet den også. Trenger ikke foldepropell når jeg ikke skal seile regatta. en fastpropell vil bremse litt så klart men ikke så mye at det kommer til å plage meg.

Det var det rent tekniske. Da ser det ut til å bli merkbart billigere enn det jeg hadde sett for meg som worst case scenario. Kjekt. Det var heller ikke noe minus at mekaniker konstaterte at både båt og motor så veldig bra ut i forhold til alderen. Det gleder en uerfaren båtkjøpers hjerte 😉 .

Vel mye vann på en gang

Og det vannet kommer ovenfra. (Feil, feil, feil – båt skal ha vann under seg, -ikke over.)

Selvsamme vann i form av solide regnbyger førte til at gårsdagens reparasjon av trelist ble utsatt. Min (kvinnelige) intuisjon forteller meg at selv om limet jeg kjøpte tåler vann, så er ikke det nødvendigvis sant i påføringsøyeblikket. Og elektrisk verktøy (les:drill) og bøttevis av vann er neppe sunt heller. Altså fikk list være list.

Om kvelden blåste det opp.

Har jeg sagt at vi kvinner muligens har et ekstra velutviklet bekymringsgen? I allfall er jeg sånn at jeg bekymrer meg om alt som muligens kan gå galt. Det er bra når det gjelder å ta fornuftige forhåndsregler, og er ellers litt av en plage. Gårkveldens funderinger mens vinden skaket i mønet var: «Kommer vinden til å ta tak i den  løse delen av lista og røske den helt av???»

Dårlig tanke. Dog, selv ikke  jeg tøfler ned i havna i halv ti tida på kvelden for så å begynne å klatre i stige mutt putt alene. Så jeg stappa sov-i.ro i øra og la meg. Da jeg våkna var bekymring betydelig dempet. «Enten har det skjedd eller så har det ikke skjedd» var min enkle filosofi.»

Men, det skal blåse mer i dag. Hvis min venn yr.no har rett så skal vinden øke på utover ettermiddagen etter å ha vært noenlunde fredelig nå på formiddagen.

Aha. På tide å trø til. Stigen og jeg hev oss i bilen og ilte ned til havna. Stige opp. Det som tok to mann 5 minutter i forgårs, tok meg nå 3 minutter. (Hadde lært meg triksene.) Opp med stige, opp med meg, og etterhvert opp med boksen med plaststrips. (Hvorfor må ting være så inn i granskauen teipet sammen? ) Der var lokket festet med solid teip så det tok meg flerfoldige minutter i øsepøse å få den opp. En tørn med blå tynn strip rundt lista og faren for videre brudd er betraktelig redusert. Heldigvis var der en glipe under så jeg kunne slå stripsen helt rundt den friske delen av lista og få klemt  ned «flisa». Takker selger varmt for anbefaling om å skaffe meg en solid bunt strips for påkommende tilfeller. Det er forsåvidt også en lærdom jeg har med meg fra jobb. Hvis noen småting skal festes midlertidig men solid så er strips uovertruffent hjelpemiddel. Så får man heller ta de permanente løsningene etterhvert.

Vel, stige kom ned (den var enda lettere å klappe sammen enn å slå opp, så det gikk på 2 minutter) , inn i bil og voilà: her sitter jeg innendørs med tørre klær og kaffekopp og langt bedre samvittighet.

Så kan man jo spørre seg: «Hvorfor alt dette ståket for en enslig list? Det er da ikke noe vindfang i den.» Jeg er helt enig, men oppvokst på værharde strøk som jeg er så har jeg også lært meg at vinden er en tålmodig og sterk herre. Får den først tak i noe som henger og slenger så gir den seg ikke så lett, så når det blåser så sikrer man det som sikres kan selv om det er uanseelig.

Better safe than sorry.

Spent…

I dag har jeg reparatører i båten, håper jeg, og  jeg er spent på dommen. Hvor mye finner de i tillegg til det jeg vet om? (Og ikke minst: hvor dyrt blir det å reparere?) Mulig jeg burde ringt og mast litt i dag, men jeg er nå av den formening at så lenge jeg har så lite peiling på motorer som jeg har, så blir det bare irritasjonsmoment og forsinkelse for alle parter om jeg blander meg mens de jobber. Er det noe de er i tvil om så har de vel vett til å ringe å spørre og ellers får jeg vel en status når de er ferdig. Sånn er det i allfall når jeg har bilen på verksted, så da er det forhåpentligvis slik i båtbransjen også.

Skruer og lim for fiksing av list er innkjøpt. Jeg konstaterer atter en gang at verden var enklere før. Da het det Casco trelim og det var det. Nå er det ørten forskjellige limtyper for innendørs og utendørs og vinter og det ene med det andre. Etter konferanse med ekspeditør endte jeg med «utendørs». Det skal tåle vann (lurt i båt, ja) og temperaturer mellom minus 20 og pluss 80. Må da funke sånn noenlunde det.

Det jeg liker mindre er at det er meldt bøttevis med regn i kveld. «Operasjon trelim» bør vel helst foregå i tørt vær.

Trøbbelets sum er konstant

I morgen har jeg (kanskje) frisk båtmotor igjen. I allfall skal reparatørene komme. (Var det noen som fikk flashback til Pompel & Pilt nå?) Håper jo det ikke er så mye annet enn det jeg allerede vet om  som må gjøres.

Men…av hensyn til de reparerende mennesker så hadde jeg litt aksjon på gang i dag. Masta, som lå pent surret på toppen av båten, måtte ned. Den lå nemlig slik til at det ville blitt håpløst å få opp luka, og jeg har jo ikke lyst til å knekke ryggen på reparatørene heller. Altså – mast ned, med muskelkraft. Muligens ville det vært bedre å legge den bare til skråss over båten (etterpåklokskap), men siden jeg hadde en anbefaling som gikk ut på å legge den ned på bakken og en som gikk ut på å legge den på skråss så endte jeg på «ned på bakken» løsningen da en kompis også mente det ville være lurt og tilbød seg å hjelpe. (Jepp, det er definitivt en tomannsoperasjon.) Masta i seg selv er jo ikke så tung, men med sine 8 meter eller så er den unektelig uhåndterlig.

Jeg kravlet meg opp i båten og løsnet surringer, kompis sto nede og tok i mot. Ene enden ble heist ned og lagt forsiktig på en krybbe som tilfeldigvis sto tom ved siden av min båt, dernest skulle andre enden fires pent ned med tau mens kompis støttet midtpartiet fra bakken. Jojo….

Det ville gått bra hadde det ikke vært for stativet som redningsbøyen normalt henger i på ene sida. Der ble det litt klabb og babb for masta måtte jo styres utenfor. Men det gikk nå på et vis. Men så hektet enden på et stag seg fast i teaklista som dekker kanten av luka på ene siden og ritsj….. sprukket og delvis løs list. Det betyr at undertegnede må ut med trelim, tynn skrue og drill i løpet av uka. Får nok skrudd det sammen igjen for det er jo ikke brutt i stumper og stykker, men gruelig irriterende at det skulle skje likevel.

Dog 4 lyspunkter:

1. Jeg kom meg opp i pokkers båt… Det høres ikke så dramatisk ut, men for en som har notorisk høyde/stigeskrekk så er det faktisk et viktig poeng. Båtripa står tross alt et par meter oppe i lufta når båten står i krybba og….vel….når man får angst på 3. trinnet i en stige så sier det seg selv at det ikke er bare å klatre opp. (Det ble nemlig 5-6 trinn). Men stigen var genial. Vi brettet ut tre lengder av den og lot den 4. lengden «henge» over båtripa. Dermed sto stigen fjellstøtt. Dernest så fortrengte jeg alle tanker på «ramle ned» og konsentrerte meg om at «dette er lett som en plett». Noe må ha virket, for jeg kom meg både opp og ned.
2. Som man skjønner av pkt. 1 – stigekjøp i forgårs var genialt for en pingle som meg.
3. Båt står fjellstøtt i krybba. Jeg hadde forventet litt rugging, siden «alle» hadde sagt at den nok ville lee litt på seg. Det gjør den ikke. Den rikka seg ikke en millimeter i noen retninger. *lettelse når jeg skal opp dit igjen*
4. Mast er nede og forholdene så tilrettelagt for fiksing som jeg bare kan få det til.

Kjøpe trelim, skruer, bor og skrutvinge (?) i morgen og fikse trelist når motorfiksere er ferdig. Da kan jeg også få vasket cockpit og muligens oljet teak hvis det blir tørrvær til uka.

Til lands, til vanns(?) og nesten i lufta med

Jeg er glad jeg tok høyde for posten «uforutsette utgifter» da jeg handlet. Den har nemlig gjort seg sterkt gjeldende i dag. For dere som er grønne på seilfronten og går i de samme tanker som jeg så vil jeg sterkt anbefale å bo i enebolig eller leilighet med stor bod. Jeg har ikke noen av delene egenlig.

Smart stigegreie fra Maxbo. Jeg kjøpte liknende på Montér

Hvem tenker på å kjøpe stige i forbindelse med båtkjøp liksom? Eller malingsskrape? Men saken er jo at groing må skrapes vekk (jeg har litt på seildrevet) og skal man opp i båten mens den står på land så er seilbåt med kjøl faktisk ganske høy. Jeg hopper ikke 1,80 rett i været uten å ha noe å stå på. Derav stige. Opprinnelig anbefaling lød på «5-trinns gardintrapp». Anbefaling er nå modifisert av undertegnede etter et par innkomne tips. «Brettbar stige» er mye lurere.

Dels kan den brukes som stige og sikres med litt tau eller en stropp mot badestigen bak (unnskyld: akter) på båten, dels kan man legge på en plate eller en planke på de to midtpartiene og bruke den som ministillas når man skal polere skrog (Jeg lover, det var tungt å jobbe med hendene i eller over hodehøyde. Jeg skal aldri gjøre det mer…) Og som bildet viser så kan den «leke gardintrapp» også. (Jeg ville nok sikret de to halvdelene med litt tau der også så ikke beina glir fra hverandre.)

Den kosta plenty. Måtte gi over 1000 kr for den, men trøster meg med at jeg har sikkert bruk for den til andre ting også. Kanskje? Uansett, med bil i lommeformat så er det greit med sammenklappbar stige også. Så slipper jeg i det minste å investere i takgrind eller tilhengerfeste. *trøster seg selv litt*

Mer penger kommer til å renne ut fra konto ganske snart tenker jeg, for i dag leverte jeg nøklene til firmaet som skal fikse motor. Den jobben blir forhåpentlig gjort på mandag. Jeg legger inn et forbehold for det kan jo være de finner mer enn det som vi vet er galt. Motoren ble overtatt uten garantier og med viten om at den ikke har fått så veldig mye kjærlig pleie, så jeg er i grunnen forberedt på at litt av hvert kan dukke opp.

Jaja, det blir den siste virkelig store utgiften på denne siden av nyttår (håper jeg) så jeg står det vel over.

Endelig litt flaks

Etter de siste ukers utgiftsskred så har jeg nå fått kjøpt meg en brukt krybbe. Det var en lettelse å slippe «nypris» på den også. Det jeg imidlertid må ha er et sett lastestropper for å strekke diagonalt mellom støttebena i lengderetningen. Det er ikke standardutrustning på en ILAS krybbe, men har fått det anbefalt av «erfarne seilfolk» og jeg ser jo selv fornuften i det. Sideveis er den sikret med kjetting og strekkfisker så der holder den nok. I lengderetningen skal den i teorien stå av seg selv pga. konstruksjonen, men et par diagonale stropper gjør det ganske mye mer solid og stødig.

Altså skal jeg ha stropper.

Siden værgudene er lite bunnstoffvennlige i dag også så tenker jeg jeg tar bilen og svipper til nærmeste Biltema (1,5 timers kjøring unna 😉 ) De har billige stropper  har jeg latt meg fortelle. Kunne helt sikkert fått tak i stropper her også, men siden jeg for det første har ferie og for det annet kunne tenke meg å se etter et par andre ting på de kanter så tar jeg turen «som en tur».

Og mandag kommer reparatørene 🙂 .

Finanser

Jeg har skjønt det : Det  koster å ha båt. Selv om jeg nå ligger an til å få kjøpt en brukt krybbe så aner det meg (basert på hva andre folk forteller meg) at det kommer til å bli en jevn strøm med utgifter. (Nye seil, bunnstoff, årlig vedlikehold av motor osv osvosv i det uendelige.) Vel, de som selger skal jo ha lønn de også.

Så i dag har jeg vært i minibanken og åpnet «Båtens sparekonto». Jeg har jo en vanlig sparekonto fra før, men ble enig med meg selv om at det må være lurt å  ha en egen konto til båtutgiftene så jeg holder orden på dette her, så trekker jeg noen hundrelapper pr. måned og har en kapital å ta av når tiden for innkjøp kommer. Tross alt skal det jo betales «husleie» for båtplassen, jeg skal ha båt opp av vannet og nedi vannet og det kommer sikkert på en  haug andre ting.

Lurt eller ei? Vi får se etterhvert.

Pussa

Puss, puss så får du…ikke en suss, men en fryktelig sliten høyrearm. 3 timer og en runde med polish + en runde med voks på skroget over vannlinja har gjort meg rimelig mør i høyre arm og nakke. På den annen side har jeg også fått sol (svett ja) og hyggelig prat med 3 forbipasserende som gav meg tiltrengt pause i arbeidet.

Jeg har også skjønt at jeg må på Biltema og få nye poleringspads til polermaskinen. Jeg prøvde meg med manuell påføring (gikk fint forsåvidt) og ditto polering. Sistnevnte gikk ikke så fint. Jeg er ikke sterk nok eller utholdende nok til at det blir skikkelig fint.

Men bedre ble det jo.

Fra å ha et rent, men matt og ru skrog så har jeg nå et temmelig glatt og i allfall periodevis blankt skrog. Det er bra ting. Ettersom skipper’n kom innom mens jeg sto der og gnikket,  så fikk  jeg også bekreftet at «edderkoppnettet» av krakelering som jeg la merke til i baugen forrige lørdag faktisk er ganske vanlig på båter. Han hadde til og med sett noe slikt på en helt ny båt.

Det hjalp på nervene å få bekreftet at det ligger aller ytterst i gelcoaten og ikke har noe med tetthet/sikkerhet å gjøre. Uansett – den brune gørra som lå i vannlinja er nå stort sett en saga blott og båten er langt blankere enn den var, selv om den egentlig ikke så så ille ut før heller.

Jeg er fornøyd med dagens innsats (og mistenker at jeg kommer til å bli lett rosa i ansiktet etterhvert av all sola).

Om krybber og landkrabber

Landkrabben er meg og «prosjekt båt» har stått i stampe en ukes tid. Dels fordi jeg p.t. er drittlei alt som heter båt 😉 (overdose?)  og dels fordi jeg skal ha en uke fri og den har jeg tenkt å bruke til å polere og vokse litt. Eller er det omvendt? Dessuten har jeg vært en smule indisponert. Et ublidt møte med inventaret har medført en rimelig øm fot i noen dager. (Hvordan i huleste kan man bli så dårlig til beins av en forstuet tå?) Har derfor valgt å forholde meg rolig og ikke stå og gå mer enn det jeg må gjøre på jobb. Og slett ikke henge i gardintrapper for å få vokset baugen. Jeg er jammen ustø nok i stiger med to 100% friske bein om jeg ikke skal ha en øm fot som hemmer sidestabiliteten.

Men nå er det altså fri og yr.no har antydet håp om båtpussevær. Jeg får under ingen omstendigheter fikset båt før om minst en uke til, så jeg kan bare pusse og polere. Jeg har ikke mye peiling på båt, men har nå gjennom mange år som bileier fått med meg at polering er lurt å gjøre i tørrvær. Dermed satser jeg på at det samme gjelder båt 🙂 .

Jeg har også fått beskjed om at han som eier krybba jeg låner ikke skal selge den (han vurderte det en stund). Dermed har jeg måttet ut på krybbemarkedet. Må  ha det, bare må ha det. Kan jo ikke belage meg på å låne sånt og dessuten tror jeg det vil være bra for nervene å ha båten på tørt land i vinter, til jeg blir 100% sikker på hvilke ventiler jeg må ha kontroll på. Siden jeg har liten bil og ikke garasje, så må jeg ha en sammenleggbar krybbe og valget står for øyeblikket mellom en ILAS-krybbe og denne. Den siste frister faktisk mest, ettersom den virker mer stødig, men nå har jeg fått napp på noe som jeg tror må være en brukt ILAS krybbe og da frister det jo ikke  å betale mer enn jeg må. Det er jammen blitt nok ekstrautgifter denne høsten,  og med masta nede, liten båt og skikkelig surring av en ILAS med kjettinger på tvers og lastestropper diagonalt på langs så bør den være sikker nok. Så er prisen grei så lander jeg vel på den brukte ILAS krybba tenker jeg.