Arkiver for juni, 2011

Metre og motorer

Posted in seiling on tirsdag, 28 juni, 2011 by NajadC

Joda, jeg klarte  måle rett. Klok av skade tok jeg bilde av plassering av tommestokk etter å ha vært ute og tatt mål av seilet i sammenfoldet tilstand. En liten lokal blackout i hukommelsen fikk meg til å stusse: skulle jeg måle fra undersiden eller oversiden av bommen. (Glemte helt trikset med å måle høyde av sleider+flyndre). Men siden mange års erfaring fra jobb med at alt som kan misforstås, vil før eller senere bli misforstått, så tok jeg bilder :D. Først et bilde av tommestokkens nedre posisjon, og så et som viste øvre posisjon ved flyndra – og de dertil hørende mål.

 

Jeg var en smule skeptisk da jeg sendte inn infoen, men seilfirmaet var fornøyd.

 

Godt jeg gjør noe riktig, selv om det egentlig var litt galt…

 

Den litt febrilske motoren får jeg også fikset – håper jeg. Bra ting var at jeg fikk time for fiks. Da skulle de både se på temperaturproblemet og på den lille oljelekkasjen jeg så. Ikke fullt så bra ting er at jeg må vente til 11. juli. Det er jo ikke stort å gjøre ved det, men….av og til lurer jeg på om jeg i det hele tatt får brukt båten i år også. Joda, litt må jeg vel få til etter at motor er fikset i allfall. Og hvis ikke ombyggingen av riggen tar mer enn en måned så får jeg jo  plasket rundt litt i august og september i allfall.

Jeg krysser fingrene.

Advertisements

Like greit jeg tok det seilkurset

Posted in seiling on lørdag, 25 juni, 2011 by NajadC

…om ikke annet så for språkets skyld. Når man begir seg ut på noe nytt så må man som regel lære et nytt «stammespråk». Jeg synes jo jeg henger med sånn noenlunde, men i går måtte jeg tenke to ganger. Jeg fikk nemlig mail fra firmaet som skal montere Furlex og Lazybag. De trenger noen vitale mål (av båten, ja).

Kan du være snill og måle hvor høyt opp toppen på seilet ditt er over bommen når seilet ligger nede på bommen.

Det blir ca høyden på sleidene stablet oppå hverandre + flyndra . Slik at vi får korrekt høyde på lazy bagen

Jaha, ja. At sleidene må være de små plastdingsene som seilet er festet til masta med kom jeg ganske kjapt fram til, etter at jeg hadde stokket hjernevinningene såpass at jeg fikk med meg at seilet skulle være nede når jeg målte. «Flyndra» var det verre med. I mitt vokabular er det en fisk – under havoverflaten. Det tok opptil flere sekunder før jeg skjønte at det må være det forsterkede stykket av seilet, der man fester sjakkelen når man skal heise seilet.

Antakelsen er senere bekreftet pr. google, så jeg slipper å dumme meg ut offentlig.

Dyr dag

Posted in seiling on fredag, 24 juni, 2011 by NajadC

Noen dager er dyrere enn andre. Dette er en slik. Fra før jeg kjøpte båt har jeg vært innstilt på at den skal være så lett å håndtere som bare mulig, så jeg har hatt planer om å få installert selvslående fokk på den. Har vært i kontakt med et firma om saken, og de mente det gikk an, så i dag bestemte jeg meg for å la det stå til.

 

Jeg bevilget meg en dags avspasering fra jobb (greit med de overtidstimene jeg hadde siste måned 😉 ) og dro av sted for å ta praten ansikt til ansikt, ikke på telefon. (PS: Liker IKKE telefoner.) Etter litt leting fant jeg fram. GPS lokaliserte stedet, men butikken lå litt skjult bak en annen forretning så jeg måtte faktisk lete litt, men det ordnet seg.

 

Jeg ble tatt vel i mot. Jeg tror kanskje han som driver firmaet synes det er litt morsomt med en dame som er seilbåteier. Han husket meg i allfall, om enn med feil navn. «Navnet er feil, men ellers har du helt rett», sa jeg, «jeg tror nemlig du brukte det navnet på meg sist vi snakket sammen også.» Det viste seg imidlertid at planene om selvslående fokk gikk rett til bunns. Det var fullt mulig å bygge det inn, men skinna som fokka skal «slå» på var aldeles totalt svinedyr. Drøye 8000 kr for moroa. Det smaker mer enn det koster. I en båt som er så liten at jeg omtrent rekker fra ene vinsjen til den andre uten å lette på rumpa, så virker det litt….unødvendig, for i tillegg ville jo omsying av seil og montering og alt mulig slikt kommet på.

 

Jeg droppet planen!

 

Men det ble handel likevel, for jeg VIL (med store bokstaver) ha rullefokk. Det å drive og balansere ytterst  i baugen for å ta ned og få opp seil er en ting når det er flat sjø, men å gjøre den operasjonen mutt putt alene og med litt skvalp i tillegg har jeg ikke sett fram til. Jeg har ingen ønsker om å inngå i drukningsstatistikken. Så vi forhandlet  om rulleforstag og omsying av fokk  i stedet. Det måtte jeg uansett gjort. Prisen var grei og montering kan om nødvendig foretas her hjemme. Sistnevnte er bra ting, for jeg synes å få båten hit og få den klar både for vinter og høst, så jeg ville ikke mase noen avgårde for å få følge til seilfirmaet – og siden jeg ikke har fått vært utpå alene med seil oppe enda, så ville jeg ikke hatt lyst til å ta den turen alene enda. Gi meg et par år, så kanskje….?

Men mens jeg fikk oppgitt pris og estimert arbeidstimer, så begynte hjernevinningene å svirre litt igjen. Ved montering av rulleforstag så må de opp i masta. Når de først er der oppe så kan de jo montere en «lazy jack» også?  Jeg spurte, og joda, klart de kunne. Nye prisestimater kom til og jeg lot meg glatt «overtale» til å kjøpe en lazy bag i stedet, når jeg først skulle få montert noe. Det er lettere å bare samle seilet i et trekk som allerede er der, enn å først drive intensiv bretting mens seilet flyter ut over hele dekket, for så å hekte på «blekkspruten» og til sist feste trekket. Dovenskapen tok meg.

 

Til syvende og sist ble det en del tusenlapper på den turen, men da får jeg også en båt som er rimelig lett å håndtere alene. Jeg har grudd for det å minske seilareal alene om det skulle blåse opp, og for å pakke sammen storseilet i sprelske vindkast. Nå blir de arbeidsoperasjonene  betydelig enklere.

 

Etter endt handel så klarte jeg ikke dy meg, jeg SMS’et  Skipperen og fikk medhold i at jeg trolig hadde fått en veldig OK pris på det jeg skulle ha gjort. *lettelse* Så fikk jeg et forslag om at vi kunne gå ned og måle temperaturen på motoren i kveld, for å se om det var noe hold i den alarmen jeg fikk forrige lørdag. Siden jeg kom hjem i anstendig tid så takket jeg ja til forslaget. Skipperen har nemlig infrarød temperaturmåler. Det har ikke jeg (ennå). Motor ble startet og vi målte. Det var nok lurt, for motoren var tilsynelatende oppe i 90 grader før kjølingen koplet inn. Det er helst litt mye etter det jeg ble fortalt. 70-75 grader er visst normalen. Men det ble da kjøling etterhvert, så mest sannsynlig er termostaten som styrer kjøling av/på litt koko. Dermed ser jeg at det blir ny telefon til motorfiksefirma på mandag. Så også litt oljesvetting på noe som muligens er en føler for oljetrykket eller noe sånt. Det kan de også kikke på. Ingen av delene er vel høydramatisk enda (vi fikk ikke alarm på noe som helst) men greit å ha det sjekket ut.

 

Så dette ble en dyr dag for meg. Men jeg er glad jeg er i gang, selv om jeg lurer på om jeg i det hele tatt får brukt båten i år også, med alle disse «fikse-tingene» som strømmer på.

 

Jeg visste det var mye jobb med båt, men jeg hadde jo håpet å få brukt den litt også…..

Blåmandag på en torsdag

Posted in seiling on torsdag, 23 juni, 2011 by NajadC

Bokstavelig talt. Det er meldt litt ruskevær i morgen så i en kveldsstund nå så tasset jeg ned til båten for å sjekke fortøyningene. De var helt greie, men siden jeg nå først var der så kunne jeg prøve litt billig båtfornyelse. Seteputene i kabinen ser nemlig ikke ut i idet hele tatt. Orange cordfløyel var helt greit på -70 tallet. Det er ikke helt greit nå. Særlig ikke når det er flekket og falmet. Etterhvert kan det vel være en tanke å få dem trukket om, men foreløpig har det null prioritet. Det er andre ting som kommer først. Men jeg spanderte på meg noen billige, mørkeblå stretchlaken fra Sparkjøp 😉 . Dermed ble det «trekking light» av puter når jeg var der nede nå. Langt bedre – og så føles det renere…

Vel, jeg gadd jo ikke drasse emballasjen med meg hjem igjen. Hvor mye vits er det når det står felles søppelcontainer i havna. Så jeg stappet emballasjen dit. Resultat: nå er jeg også blå! Eller på god vei til å bli det. Døra til containeren, sidehengslet sådan, ble naturligvis tatt av vinden og traff rett over underarma mi. Au, og dobbelt au! Slengte arma under kaldvannskranen straks jeg kom hjem, så regner med det ikke hovner, men det skal godt gjøres om jeg forblir fargeløs.

Jaja, godt jeg ikke er så gammel at beinskjørheten har tatt meg enda.

Jomfrutur!

Posted in seiling on lørdag, 18 juni, 2011 by NajadC

Jeg har vært i båt. Alene.

Og jeg konstaterer det som jeg trodde fra dag 1: motor er skummelt. Men før jeg kom så langt så fant jeg ut at det er andre ting som er skummelt også, for eksempel å legge ut.

Utfordring 1:

Løsne 4 fortøyninger, helst samtidig,  når man bare er en person. Jeg valgte å løsne fortøyningene foran først, slik at jeg slapp  å ha båten helt ufortøyd i båtplassen mens jeg tuslet meg tilbake til cockpit. Det viste seg å være bare sånn passe lurt, for det er de fortøyningene som hindrer båten i å smelle inn i kaia foran… Det var et lurt trekk å velge en vindstille dag, for å si det slik. Tror jeg må prøve en annen variant neste gang.

Utfordring 2:

Bakke ut av båtplass. Det gikk fint som fy. Motor var startet på forhånd og sto i fri, så det var bare å kople inn reversen og begynne å bakke. Alle nabobåter og utliggere er fortsatt intakte.

 

Deretter gikk det fint som fy og jeg begynte virkelig å føle meg som skipper på egen skute, i ca. 5 minutter. Jeg kom meg ut av havna, fikk inn fenderne og alt var ca. fryd og gammen. Jeg satte kursen ut av vågen der båthavna ligger. Jeg kom ikke langt… Med ett så hørte jeg en infernalst pipelyd. Viftereim? Drivreim? Æsj!!! Båtfirma hadde jo sett over motoren i fjor. Så oppdaget jeg at det ikke var hvining fra motor (forsåvidt heldigvis), men alarm som gikk i panelet der jeg starter og stopper motoren.

 

Javel? Alarm = ikke bra ting…

 

Jeg prøvde å finne ut hva som ulte, og så et rødt lys som viste hva det var, men  i sollys og når man må holde litt kontroll med roret og med halvt utviskete bokstaver så var ikke det så enkelt å finne ut av. Jeg besluttet å gjøre vendereis. Lite bra om det var oljetrykkslampa, liksom.

 

Flaksen fortsatte, på vei inn i småbåthavna kommer en rimelig røslig daycruiser i mot, på vei ut. Jeg tøffet som best jeg kunne borti en krok og la meg til å vente til «sværingen» var kommet forbi. Bedre flykte enn ille fekte og jeg ville ikke ligge og fomle med å komme meg inn på båtplass med noen liggende og vente på å få komme ut. Det ante meg at den manøvren ikke ville bli spesielt elegant. Det ble den da heller ikke. Jeg traff båtplassen sånn noenlunde – i allfall var jeg på rettsida av utliggerne og det var jo alltids noe. Men…man kan si det slik, det er godt jeg har fendere. Foran har jeg ikke fender. Det burde jeg hatt. Selv om jeg slo bakk i maskinen så klarte jeg ikke unngå å kræsje inn i kaia foran. Dog med minimal kraft, takket være bakkingen. (Sjekket etterpå og det fantes ikke antydning til merke i verken baug eller kai). Nå har jeg spent opp et tau på tvers av båtplassen så forhåpentlig vil det bremse innkommende båt neste gang.

 

Så begynte fortøyningsmoroa. Hadde fisket med meg båtshake så det gikk greit å få tak i fortøyningstauene, men igjen er det kronglete å fortøye 4 punkter samtidig. Jeg tok forre fortøyninger først denne gang for å forhindre flere ublide møter med kaia. Den taktikken var bra. Så ble det en runde med finjusteringer for å forsikre meg om at jeg :

a) kunne komme meg i land på en side og

b) båten ikke ville slå borti på noen av sidene.

Det tok litt tid, men omsider ble jeg fornøyd (og fortøyd).

Så satte jeg meg ned og sturet. Hva slags lampe var det egentlig som hadde lyst. En nærmere inspeksjon viste at det var alarm for temperatur???? OK, jeg er ikke noe maritimt geni, men jeg hadde vitterlig sjekket at det kom kjølevann (har fått med meg at det er en av grunnreglene med båtmotorer) både før jeg la fra kaia og mens jeg var utpå. Hvordan kan en motor som faktisk har kjøling, bli for varm? Så erindret jeg at forrige eier hadde sagt at denne båten hadde en tendens til å komme med en del falske alarmer. Kanskje jeg hadde blitt offer for en sånn en? Ned i kabinen igjen. På med hovedstrøm. Girspak i fri og starte motor.

*putre-putre-putre*

Etter ti minutters putring var det enda ikke kommet en eneste ulyd eller blink i lampa, og denne gangen koplet jeg fra drevet som får propellen til å gå (tror jeg) slik at jeg kunne variere pådraget på motoren uten at det var noe bevegelse i båten. Ikke et pip og ikke et blink. Tror jeg må gå ut fra at det var falsk alarm og prøve enda en gang før jeg lar panikken ta meg. Tross alt hadde jeg båtmotorfirma til å sjekke vitale deler av motoren i fjor høst, jeg hadde vitterlig kjølevann som kom ut og eksosen var så godt som fargeløs.

Det er liksom ikke tegn til at noe skal være seriøst galt.

 

Men ærlig talt, motor er s-s-s-s-skummelt!

Rigged and ready

Posted in seiling on onsdag, 15 juni, 2011 by NajadC

Nest siste hånd på verket lagt i kveld. Har vasket båt innvendig. Ikke at den var så groskitten at det gjør noe men, alltid greit med litt Ajax i kriker og kroker. Mangler riktignok å få vasket doen *blæh* Trodde jeg hadde sett en toalettbørste der, men det må ha vært ønsketenking. Men resten er vasket. Hadde til og med opp «dørkplatene» eller hva man nå skal kalle det. Litt bekymringsfullt, for jeg fant en liten skvett vann, faktisk. Ikke mer enn at jeg tørket det vekk med kluten i et tørk, men likevel. Liker vann best på utsiden av skroget jeg. På den annen side så vet jeg det var litt «oljevann» der i fjor. Det var jo sånn jeg fattet mistanke om at noe var galt, så mest sannsynlig er det det som har seget sammen i en liten dump over kjølen når båten har stått i ro i vinter. Foran, der jeg vet det er skroggjennomføringer var det tørt nok – og som sagt – vi snakker om noe som jeg lett tok med filla, så det er ikke akkurat «alle mann til pumpene».

Fylte også på diesel på tanken så nå har jeg halv tank og full reservekanne. Det skulle gi meg mulighet for litt moro med motor inn og ut av båtplass. Venter bare på vindstille (i allfall nesten) og duskregn så jeg får havna for meg sjøl på de første forsøkene 😉 .

Ingen vits i å bli ledd av av hele bygda, liksom….

Bomtur!

Posted in seiling on søndag, 12 juni, 2011 by NajadC

TaukaosAtter en gang har det vist seg at hovmod står for fall. Jeg var sååå sikker på at jeg skulle klare å få på plass bommen selv. Jeg var tross alt med og skrudde da den ble rigget ned. Men mye vann har rent i havet siden da, og trolig har det vasket med seg noe av hukommelsen min også. Kort sagt: jeg skjønte ikke bæret.  Satte meg ned og så på bommen og tilliggende herligheter (les:tauverk) og langsomt begynte noe å sive frem.

 

Jepp, der skal seilet tres på. Der er bak (unnskyld, akter) og da må det være der jeg skal feste bomopphalet. (Festepunktet viste seg senere å være feilgjettet.) Og der er nok storseilskjøtet  (rødt tauverk og blokker på bildet til venstre)?

Men jeg skjønte absolutt ikke hvordan bommen skulle festes til masta. For å prøve å lette litt på tåketeppet i hukommelsen så tok jeg meg en tur i båthavna for å se hvordan det var gjort på andre båter av ca. samme størrelse. Det ble dårlig fangst. Alle har jo seiltrekk over bommen, så med mindre man åpner den så ser man jo ikke det skapte grann av hvordan bom og mast er koplet sammen.

 

Det endte med nød-SMS til Skipperen som tross alt hjalp meg å få ned bommen:  «Hjelp, husker du hvordan bommen skal festes til masta?» Det husket han ikke godt nok til å kunne forklare på telefon, men hvis jeg ventet et par timer til han hadde anledning så skulle han komme ned og se på saken.

Den berømmelige bommen -før den ble hektet opp.

 

Jeg ventet gladelig, for på det tidspunkt hadde jeg skjønt at det der kom jeg ikke til å få til alene. I mellomtiden passet det fint å dra hjem for et par knekkebrød. Så bar det ned igjen og nå ble det mer fart i sakene. Bom skulle hektes på mystisk trinseanordning. Jeg hadde nok lurt litt på det, men fant at det var usannsynlig. Så feil kan man ta. Det som jeg trodde var storseilskjøtet var i virkeligheten bomnedhal og storseilskjøtet hadde gjemt seg fint under en benk i kabinen. (Jeg husket etter litt om og men at jeg hadde stappet noe tauverk dit.) Midt i jobbinga åpnet himmelens sluser seg, så vi fikk en skikkelig dusj, men heldigvis lyste det opp igjen så vi fikk avsluttet jobben. Seil ble hengt på og reveliner plassert noenlunde rett (tror vi).

 

Så nå er skuta i prinsippet seilklar – det gjenstår bare å få meg til å bli det samme….

 

Seilbåt - med bom og storseil på plass. Endelig!