Jomfrutur!

Jeg har vært i båt. Alene.

Og jeg konstaterer det som jeg trodde fra dag 1: motor er skummelt. Men før jeg kom så langt så fant jeg ut at det er andre ting som er skummelt også, for eksempel å legge ut.

Utfordring 1:

Løsne 4 fortøyninger, helst samtidig,  når man bare er en person. Jeg valgte å løsne fortøyningene foran først, slik at jeg slapp  å ha båten helt ufortøyd i båtplassen mens jeg tuslet meg tilbake til cockpit. Det viste seg å være bare sånn passe lurt, for det er de fortøyningene som hindrer båten i å smelle inn i kaia foran… Det var et lurt trekk å velge en vindstille dag, for å si det slik. Tror jeg må prøve en annen variant neste gang.

Utfordring 2:

Bakke ut av båtplass. Det gikk fint som fy. Motor var startet på forhånd og sto i fri, så det var bare å kople inn reversen og begynne å bakke. Alle nabobåter og utliggere er fortsatt intakte.

 

Deretter gikk det fint som fy og jeg begynte virkelig å føle meg som skipper på egen skute, i ca. 5 minutter. Jeg kom meg ut av havna, fikk inn fenderne og alt var ca. fryd og gammen. Jeg satte kursen ut av vågen der båthavna ligger. Jeg kom ikke langt… Med ett så hørte jeg en infernalst pipelyd. Viftereim? Drivreim? Æsj!!! Båtfirma hadde jo sett over motoren i fjor. Så oppdaget jeg at det ikke var hvining fra motor (forsåvidt heldigvis), men alarm som gikk i panelet der jeg starter og stopper motoren.

 

Javel? Alarm = ikke bra ting…

 

Jeg prøvde å finne ut hva som ulte, og så et rødt lys som viste hva det var, men  i sollys og når man må holde litt kontroll med roret og med halvt utviskete bokstaver så var ikke det så enkelt å finne ut av. Jeg besluttet å gjøre vendereis. Lite bra om det var oljetrykkslampa, liksom.

 

Flaksen fortsatte, på vei inn i småbåthavna kommer en rimelig røslig daycruiser i mot, på vei ut. Jeg tøffet som best jeg kunne borti en krok og la meg til å vente til «sværingen» var kommet forbi. Bedre flykte enn ille fekte og jeg ville ikke ligge og fomle med å komme meg inn på båtplass med noen liggende og vente på å få komme ut. Det ante meg at den manøvren ikke ville bli spesielt elegant. Det ble den da heller ikke. Jeg traff båtplassen sånn noenlunde – i allfall var jeg på rettsida av utliggerne og det var jo alltids noe. Men…man kan si det slik, det er godt jeg har fendere. Foran har jeg ikke fender. Det burde jeg hatt. Selv om jeg slo bakk i maskinen så klarte jeg ikke unngå å kræsje inn i kaia foran. Dog med minimal kraft, takket være bakkingen. (Sjekket etterpå og det fantes ikke antydning til merke i verken baug eller kai). Nå har jeg spent opp et tau på tvers av båtplassen så forhåpentlig vil det bremse innkommende båt neste gang.

 

Så begynte fortøyningsmoroa. Hadde fisket med meg båtshake så det gikk greit å få tak i fortøyningstauene, men igjen er det kronglete å fortøye 4 punkter samtidig. Jeg tok forre fortøyninger først denne gang for å forhindre flere ublide møter med kaia. Den taktikken var bra. Så ble det en runde med finjusteringer for å forsikre meg om at jeg :

a) kunne komme meg i land på en side og

b) båten ikke ville slå borti på noen av sidene.

Det tok litt tid, men omsider ble jeg fornøyd (og fortøyd).

Så satte jeg meg ned og sturet. Hva slags lampe var det egentlig som hadde lyst. En nærmere inspeksjon viste at det var alarm for temperatur???? OK, jeg er ikke noe maritimt geni, men jeg hadde vitterlig sjekket at det kom kjølevann (har fått med meg at det er en av grunnreglene med båtmotorer) både før jeg la fra kaia og mens jeg var utpå. Hvordan kan en motor som faktisk har kjøling, bli for varm? Så erindret jeg at forrige eier hadde sagt at denne båten hadde en tendens til å komme med en del falske alarmer. Kanskje jeg hadde blitt offer for en sånn en? Ned i kabinen igjen. På med hovedstrøm. Girspak i fri og starte motor.

*putre-putre-putre*

Etter ti minutters putring var det enda ikke kommet en eneste ulyd eller blink i lampa, og denne gangen koplet jeg fra drevet som får propellen til å gå (tror jeg) slik at jeg kunne variere pådraget på motoren uten at det var noe bevegelse i båten. Ikke et pip og ikke et blink. Tror jeg må gå ut fra at det var falsk alarm og prøve enda en gang før jeg lar panikken ta meg. Tross alt hadde jeg båtmotorfirma til å sjekke vitale deler av motoren i fjor høst, jeg hadde vitterlig kjølevann som kom ut og eksosen var så godt som fargeløs.

Det er liksom ikke tegn til at noe skal være seriøst galt.

 

Men ærlig talt, motor er s-s-s-s-skummelt!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: