Arkiver for juli, 2011

Harde møter og polstring

Posted in seiling on torsdag, 21 juli, 2011 by NajadC

Dette er skikkelig, skikkelig, skikkelig flaut. Det påstås at øvelse gjør mester, men jeg blir bare mer og mer klønete. Jeg fatter ikke hvordan det i det hele tatt er mulig.

Siden det var lite vind i dag så bestemte jeg meg for å ta en øvelsestur med båten. Det skulle jeg ikke gjort. Først så tullet jeg noe vanvittig da jeg skulle legge fra og deisa borti utliggere både her og der. Heldigvis på båtplasser med små båter som lå godt innafor. Dels så hadde jeg for stor fart (gutta på jobb maser om at jeg må ha styrefart og jeg har en tendens til å overdrive det der) og dels er jeg ennå dårlig til å manøvrere. Og så hjalp det ikke med en hel bråte tilskuere heller.

Jeg tør si jeg var temmelig rød i toppen innen jeg kom meg ut av havna, men glad for at jeg tross alt ikke hadde forårsaket skade på noe. Vel utpå gikk det fint, så jeg tok en liten runde pr. motor. Lurer på hva de har gjort med den på verkstedet. Synes det var mindre lyd i den nå enn før den var inne til fiksing, men kan ikke helt skjønne at bedret kjøling har påvirket det. Muligens var den impelleren så slarkete at den kom borti noe før?

Vel, uansett, fast bestemt på en mildere innfart så gikk jeg inn mot båtplassen i meget sakte fart, men dog såpass at jeg hadde styring. Slo over i fri og så litt akterover i det jeg trodde var god tid før jeg var borti brygga – og der sa det «pang» igjen. Denne gangen faktisk verre enn de andre gangene jeg har deiset borti. (Guttungene som sto litt lenger bort fikk seg sikkert en god glis. ) Skjønner fremdeles ikke helt hva jeg gjør feil. Jeg vet jo at de 1600 kiloene som båten veier utgjør en viss treghet, så det fremdeles er sig i den om jeg kopler propellen i fri på vei inn i båtplassen, men jeg må fremdeles gjøre den omkoplingen for sent, tror jeg.

Denne gangen ble det skrubbsår i både baug og brygge :(. Heldigvis er kanten på brygga av tre, så slik sett gikk det jo greit, men det er jo ikke sånn jeg skal gjøre det likevel. Det verste er at nå har jeg mislyktes såpass at jeg nesten er redd for å prøve igjen *feig*. Ikke bra. Ikke bra i det hele tatt.

Men….nød lærer nøgen quinde at spinde, og meg å handle fendere. Plan 1 med å spenne et tau over båtplassen slik at det demper støtet var ikke god nok i sin tidligere form. Plan er nå raffinert. Etter at jeg hadde kommet meg på land så satte jeg sporenstreks kursen mot en butikk som jeg vet selger fendere, og som har kveldsåpent. Der handlet jeg den største fenderen jeg fant – og fenderlinde. Så bar det tilbake til båtplassen, med besluttsomhet i blikket og innkjøpte remedier under armen.

Fender er nå surret fast langs bryggekanten, der baugen åpenbart treffer etter merkene i treverket å dømme. *kremt*

Så tok jeg tauet som jeg allerede hadde der og festet litt lenger ut enn slik det var. Nå er det bare surret i fortøyningsløkkene på utliggerne på båtplassen, så går det i en V-form inn mot brygga og fenderen som skal være siste buffer mot sammenstøt. Ideen er da at tauet dels skal bremse og dels føre baugen inn mot senter av båtplassen – der altså fender er klar til å ta i mot om jeg tuller igjen. Foreløpig festet jeg tauet bare med endene av fenderlina, men må finne litt mer solid feste for det antar jeg. Hadde ikke mer line med meg akkurat der og da og ville ha tauet opp av vannet. Skal også få et par «faste fendere» akter på utliggeren, for båten har en tendens til å vri seg. Får jeg festet et par slike så tror jeg jeg skal være ganske bra polstret. Da vil jeg også bli litt mindre stresset når jeg skal ut og inn av plassen og forhåpentlig ha bedre kontroll bare av den grunn.

Vil nå ha et par kvelder med vindstille og regn så ingen andre er ute, slik at jeg kan øve meg i ro og fred. Andre har lært dette så da må jo jeg også kunne klare det, for svingende…?

 

 

 

 

Og, forresten, bare for å gjøre kvelden fullkommen så tror jeg et av fortøyningstauene må ha vært i kontakt med en brennmanet mens jeg var vekk. Har nå en flekk på håndleddet som svir og brenner og klør litt. Ikke min kveld i kveld, nei.

Advertisements

Fomlete førtis finner fortøyningstau og fjaser med fendere

Posted in seiling on mandag, 11 juli, 2011 by NajadC

Sånn er det bare. Kjøling av motor er fikset. Den hadde visst litt vondt i impelleren sin. Er ikke helt sikker på hva en impeller egentlig gjør, men tror den slenger kjølevann rundt i kriker og kroker inn i der. Den har i allfall noe med kjølevannsfordeling å gjøre, såpass har jeg skjønt. Uansett: fikset. Det som ikke er fikset er min lille oljelekkasje. Olje-et-eller-annet’en som lekker får de ny del til i morgen. Minuset er at båtfiksefirma ikke har allverdens med kaiplass og jeg hadde visst plassert meg ved fiskemottaket like ved -eller hva det nå var. I allfall kunne ikke båt ligge der en natt til. Konklusjon: båt måtte hentes og tas med tilbake til båtplass, og så får de komme og skru fast del i morgen.

Greit for meg.

Men det var det der «hente båt» da…

I dag blåser det nemlig. Ikke mye, men mer enn nok til at jeg ikke helt likte tanken på å legge til i båtplassen i såpass sidevind. (Jada, jeg vet det er dustete å klage over vind når man faktisk har seilbåt!) Men må man, så må man.

Jeg hentet båt. Denne gang så hadde jeg i grunnen god hjelp av den samme strømmen som kjelket det til for meg i går. Det er ikke så ueffent å få vippet baugen vekk fra brygga når man skal gå ut. Men som kjent – ingenting går helt glatt i denne verden, så strøm og vind slet såpass ibåten at jeg måtte dra som bare fyttikatta for å få båten nær nok kaia til å få løsnet forre spring fra kryssholtet på kaia. Nei, jeg følte meg ikke spesielt smart der jeg sto og halte. Det var vel straffen for å legge litt løse fortøyninger i går kveld. Man driver nemlig og forteller meg at båten skal ha litt å «vandre» på, selv om vi ikke er særlig belemret med flo og fjære.

Jaja, jeg fikk nå løsnet tauet og satte avgårde. Uten uhell. Måtte riktignok vente litt for  å komme meg ut, ettersom det kom en større båt inn og det er littegrann smalt, men det fikset jeg faktisk. Utpå sjøen var det akkurat passe til å være litt småfriskt. Det var nå jeg skulle hatt seil, konkluderte jeg. Det der ville jeg klart med bare fokka oppe. Håper jeg. Men i påvente av ombygging av rigg så venter jeg med den slags akrobatikk, og uansett skulle jeg nå bare på en 15-20 minutters tur «hjem». Så det var i grunnen ganske fint, bortsett fra at jeg bekymret meg litt. Fire fendere på en side er dumt når man skal inn på båtplass. I går kveld flyttet jeg over 2 slik at alle fire kom på siden inn mot kaia. Nå måtte jeg i all anstendighets navn få dem tilbake igjen. Det er ingen heksekunst i og for seg, men når man samtidig skal holde båten opp mot vinden og knyte fast fendere så trenger man:

a) lange armer, eller

b) mange armer

Vel virker armene mine lange når jeg prøver nye gensere, men her ble de ikke lange nok.

Så jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var å legge meg i langsom tøffefart midt ute i vågen, med god plass til alle kanter og så foreta akrobatiske øvelser. Som tenkt så gjort. Etter første fenderflytt, så begynte baugen å vende mistenkelig mye inn mot land, så jeg gasset på litt og fikk snudd  – og la meg litt mer ut mot midtleia igjen. (Slapp av, det er god plass akkurat der.) Så ble det fenderflytt nr. 2. Det gikk greiere for da var det den bakerste fenderen jeg flyttet og det kunne jeg omtrent gjøre fra cockpit.

Så kunne jeg dra inn mot båtplassen.

Jeg trodde åskammen som går ut like ved innseilinga til småbåthavna ville ta noe av vinden. Der tok jeg feil, det blåste innafor moloen også. Og med min vante flaks så kom det ut en båt i det jeg skulle inn. Dermed ble det hastverk og lastverk og jeg ble for sein til å slå bakk i maskinen.

«Whomp!!!»

Veldig guffen lyd.

Nå tenker jeg jeg fikk litt uttelling for tauet som jeg spente over båtplassen slik at det skal kunne ta i mot litt støt før baugen smeller i kaia. Men like forbasket var det flaut. Jeg må få det til bedre enn som så. Denne gangen fikk jeg nemlig et lite skrubb i nesa, så jeg. Ikke mye så det holder vel med litt fint sandpapir og voks – tror ikke jeg må sparkle – men dog. Får vel bite i det sure eplet og kjøpe fender og sette fast på kaia. Det blir sikkert ikke siste gang jeg feilbedømmer fart og treghet – dessverre.

Velvel, en halv time senere var jeg godt fortøyd, etter å ha flyttet fenderfanden 4 ganger. Først var de for lavt, så for høyt og så oppdaget jeg at jeg hadde plassert dem litt feil i båtens lengderetning så jeg måtte flytte begge to på babord side.

Jaja, overlevde denne gangen også og læringskurven er bratt, selv om jeg ikke helt klarer å se hvordan jeg skal bli bedre til å beregne innseilingen til båtplassen? Må jo ha styrefart og så tar det litt tid å få motoren i reverst, og båten siger jo framover litt etter det også pga. tyngden.

Men gutta med store båter klarer det jo, så det må være mulig for meg også. En dag!

 

 

 

 

Forresten fant jeg fortøyningstauene som jeg savnet i går. De lå i en plastpose nederst i oppbevaringsrommet under babord tofte. Arrrgh!

Båthelvete!!!

Posted in seiling on søndag, 10 juli, 2011 by NajadC

OK, pardon my French, beklager språket og alt det der. Pene gamle damer banner ikke. Det gjør forsåvidt ikke unge heller. Bør ikke gjøre i allfall.

Men jeg er ingen av delene, jeg er middelaldrende og har dermed lov til å banne så mye jeg vil.

Det er riktignok for en stor grad uberettiget, for det er egentlig ikke så veldig båten sin skyld, bare litt. Men siden jeg nå er alenebåteierlærling så har jeg ingen andre å skylde på når ting går på dunken. Så da blir det enten båten eller meg.

I kveld ble det båten.

Jeg har time på verksted  i morgen. Må ha sjekket den lett feberhete motoren pluss en bitteliten oljelekkasje som jeg har sett. Verksmesteren foretrakk at jeg tok båten bort til verkstedet, og siden det ikke er lange biten så var jeg egentlig enig. Blir færre timer å betale for når de bare kan gå rett ut og fikse, og så lenge det ikke var noen stor fare for at motoren kom til å trekke sitt siste sukk på distansen så….greit nok. Jeg trenger treninga.

Jeg grudde for fortøyningen. Så langt  har jeg lirket meg inn på båtplassen en gang. Jeg har aldri lagt til en kai før. Og jeg har lest mange skrekkhistorier om «hopp, kjerring, hopp» når man skal fortøye, og når man selv er kjerringa som skal både passe roret og hoppe så øynet jeg dobbelt sett med problemer.

(Nei, utfordringer kalles det visst når man skal være optimist.)

Jeg bestemte meg for å legge fortøyningstauene klar ved kryssholtene og gjerne med en løkke på også, så jeg bare kunne fortøye inn til brygga. Planen var muligens god, gjennomføringsevnen laber ettersom det viste seg at de to fortøyningstauene jeg vet jeg har (hadde?) var søkk vekk. Det eneste jeg kunne finne var et skarve nylontau (holder vel for en natt) og en evig lang fortøyningsline som muligens har vært brukt til en dregg. Er det noen som eter fortøyningstauene mine. I fjor hadde jeg grangivelig 4, så bare 3 og nå…? Et veldig dårlig et.

Men ikke tid til å handle tau på en søndag, så jeg måtte bruke det jeg hadde. Dreggtauet kunne jo brukes, men det var for langt til å slenge utover mens jeg tøffet bort. Så jeg fikk improvisere. Klarte å bakke båten ut fra båtplassen uten de store viderverdigheter. Fremgang! Litt småtrøbbel ble det da den skarve vinden som var dreide båten feil vei i forhold til der jeg ville ha den, men det er OK med plass så det var jo egentlig bare å følge med strømmen og svinge en annen vei. No problem.

Ventet spent på om temperaturalarmen skulle begynne å pipe, men denne gangen var det stille. Gudskjelov for det, i grunnen. Jeg kom meg fint ut av vågen og rundet Engøy og la kursen inn mot byen. Er der fremdeles  plass nok ved kaia til at jeg får inn båten? (Hadde sjekket før jeg dro ned til småbåthavna, ja.) Joda, der var bra med plass, og -fryd og glede- ingen tilskuere. Jippi.

Det ble mer flaks enn jeg trodde. Og jeg kom til å trenge den. Jeg fikk lagt til nokså bra og med båtshaken dro jeg meg lett inntil kaia så jeg fikk fortøyd akterenden. Lett som en plett, da kunne jeg jo stoppe motoren. Ikke før hadde jeg stoppet, og begitt meg framover i båten for å fortøye der, så skjønte jeg at jeg hadde glemt noe i beregningene mine. Det er strøm i det $%#»$%$»# sundet. Baugen var på dette tidspunkt på god vei vekk fra kaia og akterenden ditto inn mot bildekkene som henger der som faste fendere. Erke-dobbelt-og-trippelfaen! Jeg drev mot båten som var lagt til like bak meg og det likte jeg dårlig.

Mottoet er som kjent at jeg ikke skal ta livet av meg selv eller andre, og helst ikke skade noen eller noe heller. Nå var riktignok nabobåten større og sterkere enn min, så jeg ville nok blitt den tapende part, men dog…

Det var bare en ting å gjøre – starte motor igjen og prøve å dra meg inn mot kaia med baugen.

*host*

*hosthost*

*hosthosthost*

Motor har ikke streika siden jeg fikk båten og er veldig snill og grei ellers, men ikke sjans. Den blånekta!

Panikk i leiren – veldig. Hva nu, lille du? Her er rådyra gode og så videre.

Det var da jeg oppdaget det. Dusten meg hadde ikke trykket inn igjen den hendelen som man trekker ut for å stoppe motoren helt. Ikke rart den nektet å starte. Inn med hendel og nytt forsøk. Kjære snille motor, ikke la meg ha druknet forgasser eller noe sånn. (Har dieselmotorer forgasser egentlig? Jeg tviler egentlig – der går vel dieselen rett inn gjennom dyser hvis jeg husker rett? )

*putre*

Motor startet og jeg la hardt styrbord og konstaterte med tilfredshet at baugen begynte å dreie rett. Da var jeg 30 cm unna nabobåt. Hadde også åndsnærværelse nok til å skubbe akterenden såpass ut at ikke noe (les:badestigen) ble stående i spenn mot bildekkfenderne. Yessss!

Gjett om jeg var rask framover for  å få lagt forre spring. Endelig får jeg bruk for fortøyningskunnskapene mine. Det eviglange dreggtauet ble først lagt som spring for å hindre bevegelse langsmed kaia, så førte jeg det framover til kryssholdet igjen og brukte resten av tauet som forre brest for å holde det inntil kaia. Det ufyselige nylontauet akter var også såpass langt at jeg fikk improvisert et slags akterspring bare for å hindre båten i å gli noe særlig akterover også.

Det ser klønete og idiotisk ut, og jeg lover å kjøpe to nye fortøyningsliner i løpet av uka. Det der kan jeg jo ikke ha sånn i fremtiden, men jeg fikk nå lagt til uten å skade meg selv, andre eller noen båter. Kun såret stolthet og høy stressfaktor en stund.

 

Det er litt gøy når man har mestret vanskene 🙂