Arkiver for mai, 2012

En eim av teakolje

Posted in seiling on mandag, 28 mai, 2012 by NajadC

Jeg hadde egentlig tenkt å kalle denne posten «best uten seil», men valgte å forholde meg til sakens fakta. Del 2 av moderat vårpuss er utført og de stakkars teaklistene mine (og takrailen) som var grå, matte og triste er nå rimelig brune og blanke igjen. Det ligger en eim av teakolje over havna!

Det kostet meg 3 lag teakolje, en overhaling som nesten sendte meg i sjøen (pokkers cabincruiser som kom inn og laget skikkelig kjølvann 😦 ) og en skvett olje på dekket (behørig tørket opp med papirlommetørkle som var det eneste jeg hadde for hånden.) Sistnevnte var det ikke cabincruiseren som forårsaket, men den vindkula som sendte flaska med teakolje overende i det millisekundet jeg hadde satt den fra meg for å få stablet meg på beina etter å ha sittet og oljet listene oppå fordekket.

Gammel og skral? Jeg? Næh! (Altså – jeg FÅR ikke plass til rullator oppi der, bare så det er sagt.)

Men bortsett fra disse små hendelsene så er båten nå altså mye finere enn den var i går formiddag. Jeg skulle gjerne hatt en runde med polish også, men akkurat det er vel ikke så lurt å påføre i steiksola akkurat så det får vente litt til en overskyet dag med god tid.

Hm, ja, før noen nevner det så burde jeg visst hatt opp et seil også. I det minste storseilet, som jeg da må forutsette virker som det skal. Men i dag var det altså vind, og jeg tror ikke jeg skal prøve å buksere uregjerlig seil og lazybag inn på bommen i frisk bris – med bare mine egne to hender til hjelp. Det kan bli mye ukvemsord og trolig en søkkvåt kaptein av sånt, enten fordi  jeg ender i sjøen eller blir drivende våt av svette i kampen for å holde styr på x antall kvadratmeter seil, mens jeg trer det innpå bommen. Lurer forresten på hvor mange kvadratmeter det er tale om. Seilfirmaet jeg brukte regnet visst på det, men nå har jeg glemt (eller fortrengt) tallet.

Forresten, jeg glemte visst å nevne det, man blir en smule kvalm av  «overdose» teakoljelukt. Godt det var utendørsarbeid i det minste.

Tapt og funnet?

Posted in seiling on søndag, 27 mai, 2012 by NajadC

Jeg erklærer meg offisielt idiot.

I dag var den store båtvaskedagen. Etter en lang vinter så så jo ikke dekket ut i det hele tatt. Blåskjell kjempet med måkeskitt om plassen, og der det ikke var noen av delene hadde alger og grønske okkupert territoriet. Noe måtte altså gjøres. Bevepnet med klut og svamp og rengjøringsmiddel og …eh…spylebørste(?) (en sånn som koples på vannslangen) skred jeg til verket. Jeg skulle naturligvis gjort det før, men først var det for kaldt og jeg forkjølet, og erfaringsmessig skjer det ting med meg og vannslanger så jeg pleier ende opp vel så våt som båten… Ergo ventet jeg på varmen. Da varmen kom før i uka, så ville jobben med ett ha litt oppmerksomhet så jeg kom meg aldri avgårde.

I dag kom jeg meg avgårde.

Det første jeg gjorde var å spyle dekket slik at jeg fikk vekk mesteparten av blåskjell og løst rusk og rask.

Det neste jeg gjorde var å tilsette noen korker vaskemiddel i en bøtte og så vaske dekket omhyggelig. Nei, vent, det er noe feil her. Det var det jeg skulle gjort, men…på min ferd tilbake til vannkranen for å slå av vannet da jeg skulle bytte fra spylemunnstykke til børste så tullet slangen seg rundt bøtta og vips var jeg en bøtte (og en svamp) fattigere. Pokker ta! Så hvis noen nå ser en hvit plastbøtte på vei mot Danmark, så bare behold den. Jeg følte ikke for å stupe uti etter den og den drev ganske fort avgårde – utover. *sukk*

Hater når sånne ting skjer.

Siden bøtta var hinsides redning (i allfall uten fare for liv og lemmer) så måtte jeg improvisere – igjen. Liten dash vaskemiddel ble skvettet her og der på dekket (ufortynnet) og jeg hev meg straks over partiene med spylebørsten, slik at jeg fikk vaskemiddelet fortynnet og spredt utover før det rakk å bite seg altfor fort fast. Det funket som fy. Tok båten i 3-4 vendinger på det viset slik at ikke konsentrert vaskemiddel skulle bli stående lenge før det ble fortynnet. Og så byttet jeg til spylehåndtak og spylte etterpå. Ble så rent og fint, så.

Litt verre er det under båten. Den lå jo på vannet i vinter og jeg ser det er grodd en del i vannlinja. Hadde håpet den skulle klare seg til jeg tar den opp i høst, men spørs om jeg ikke må prøve å få plass på slippen vår en kveld eller to. Søren og. Det blir mer jobb på gutta, for jeg er (med rette) usikker på min evne til den slags finmanøvrering, og man bør uansett være en ombord for å få på plass støttene, mens en er på land og opererer vinsjen.

Får se om noen forbarmer seg over meg. Skrubbing, skraping og påføring av bunnstoff skal jeg nok fikse selv, men akkurat den heise opp operasjonen tror jeg jeg må ha en hjelper til.

Lurer også på om jeg skal be om hjelp til å få opp storseilet. Altså, få det inn på bommen og i lazybag’en. Jeg klarer det sikkert selv, men mistenker det går tre ganger så fort om jeg har en håndtlanger. Seil og lazybag må jo festes samtidig og jeg mistenker det kan bli litt lite med to hender i den operasjonen der. Lurer på om jeg får mange frivillige hvis jeg baker kake og tar med på jobb 😉 ?

Tydeligvis har gutta begynt å miste trua på meg nå, for her forleden så var det en som kommanderte: «Nå går du ned og vasker den båten din og så tar vi oss en tur med motorkraft om et par uker så kan jeg vise deg litt hvor det er lurt å ferdes og ikke.» Er glad for tilbudet for nå er det såpass lenge siden jeg har vært ute i skjærgården at jeg har glemt hvor de «tricky» stedene er, så det kan være  helt greit med en kjentmann på en første tur.

Snille kolleger er slett ikke det verste man kan ha…

Redningspatruljen i farta

Posted in seiling on tirsdag, 1 mai, 2012 by NajadC

Jeg sliter fremdeles med riggen.

Jeg er også så heldig at jeg har mange gode kolleger, deriblant et par seilentusiaster, og en av dem har vært primus motor for aksjon «Fikse NajadC’s rigg». I går skulle det store skje… Været var OK, alle de impliserte på plass (med velfungerende rygger og armer) og pågangsmotet på topp.

Vel, mitt var noget mer avventende…

Vi gikk for plan A først:

Reise lang stige mot mast, surre den fast. Hjelper 1 og 2 støtter stige og er håndtlagere mens Seilentusiast klatrer opp og fester dustedings som mangler i mast. Selv dør jeg av høydeskrekk på 3. trinnet i en stige, så jeg betraktet planen med stoooor skepsis. Jeg liker mine kolleger og vil gjerne ha dem intakt, ikke most utover en brygge som følge av fall fra ørtende stigetrinn i urolig liten båt. Mann langt opp i høy stige bare gjøre et og annet med tyngdepunktet, tenker jeg.

Vi slapp å teste tyngdekraft – og effekt av tyngdepunktsforskyvning, for stigen var helt åpenbart for kort. Det så vi da vi (nei, jeg mener de) hadde fått buksert den opp langs masta.

Ned med stige igjen og vi gikk over til plan B

Plan B var like enkel i teorien som den var komplisert i praksis. Vi løsner sidestag og forstag, fester tau i masta og legger den forsiktig ned vha. «store, sterke karer» metoden samt akterstaget. Null problem. Sa Seilentusiasten.

Velvel…

Sidestag ble løsnet (hvor i $#»!!$% var det nå blitt av riggoljen jeg kjøpte i fjor sommer? = Ilbiltur hjem for å ransake bod). Mast ble løsnet fra festet og……den viste seg å være langt mer uhåndterlig enn gutta hadde tenkt i forkant. På det tidspunkt benyttet jeg min rett som kaptein til å intervenere og nedlegge veto. Ikke søren om jeg ville de skulle miste kontrollen og mose seg selv eller en nabobåt, ei heller ville jeg bli stående med en nedlagt mast som vi ikke hadde samlet armstyrke nok til å få opp igjen. Gutta har riktignok armmuskler, men jeg har med skam å bekjenne ikke særlig mye av det.

«STOPP!!!», sa jeg. «Dette går ikke»

Mast ble satt stille og pent på plass igjen.

Og Hjelper2 trakk et lettelsens sukk: «Egentlig tror jeg du hadde rett i at det var lurt å stoppe der, vi skulle slitt skikkelig for å få den masta opp igjen….»

 

Så gutta har nå en god historie til lunchpausen i morgen. Jeg har fremdeles defekt mast og mangler planer. Det virker liksom litt…voldsomt å leie mobilkran for masteløft, 10 minutters skrujobb, og løfte tilbake mast. Det koster tross alt noen tusen. Spørs om jeg får leve uten den fokka og konsentrere meg om storseil og motor i sommer, så får jeg få noen til å ta den monteringsjobben når båten kommer på land til høsten. Da må jo masta ned uansett.

Det er kanskje unødvendig å si at jeg ønsker meg mastekran i båthavna?