Arkiver for juni, 2013

Kan noen selge meg en hage, mon tro?

Posted in seiling on fredag, 28 juni, 2013 by NajadC

Jeg innser at det muligens er vanskelig, særlig siden jeg i grunnen ikke vil ha hus og hage, men i blant forekommer det meg å gjøre ting….enklere.

Inntil lokalavisa her forrige dagen minnet om at båter skulle være på sjøen innen 10. juni, så hadde ikke tanken slått meg. Eller…jeg skjønner jo at man ikke skal la dem stå på felles oppstillingsplass i det uendelige, men tenkte som så at når jeg faktisk må ha den tilgjengelig for reparasjon så var det OK. Det var det altså IKKE. Fatter ikke hvordan påbudet kan ha gått meg hus forbi, for jeg pleier normalt lese det som står med liten skrift i kontrakter, og det må jo ha stått i båtplasskontrakten? Uansett ville ikke det forandret så aldeles voldsomt mye, for det staget må jo fikses, og det kan ikke fikses hvis masta står oppe.

Catch 22.

Jeg søkte straks om dispensasjon, men da noen dager var gått uten svar fra havnefogden så ringte jeg. Nope, ingen (med veldig tykk strek under ingen) får disp. Sånn er det bare. Takkskarrufaen meg ha… Det er her hagen kommer inn. De som faktisk har hage kan jo i nødsfall plassere båter (eller biler eller sykler eller…) der. I en sentrumsleilighet er muligheten til det sterkt ikkeeksisterende.

Men jeg kunne jo leie en plass hos et firma, foreslo fogden.

Jeg ble sittende som et spørsmålstegn. For to år siden da båten lå på sjøen og jeg ikke fikk den opp tidsnok pga. det årets reparasjon, for øvrig, så ringte jeg alle tenkelige og utenkelige firmaer i området og ingen kunne leie ut plass for vinteropplag av seilbåt, langt mindre bistå med opptak eller sjøsetting. Hadde ting forandret seg så mye?

Jeg ringte.

Joda, plass skulle de kunne ordne med. Flytting av båten fra der den står var litt mer kronglete. Kunne jeg vente litt så skulle de ringe opp igjen når de fikk sjekket litt. Gjett om jeg kunne vente 😉 . Ingen telefon kom, og siden dette er litt bråttom. Båt må vekk i løpet av neste uke, og til helga drar jeg på ferie og inntil da mistenker jeg det blir intensiv jobbing, så måtte jeg ha beskjed om enten/eller følte jeg. Jeg hater å mase, men ringte opp igjen.

«Vent 2 sekunder, jeg skal sjekke hva det ble til»….

«Jo, vi kan ordne det.»

Hurra!!!!

De ordner både flytting og lagring fram til neste år. Dermed slipper jeg å stresse makk på meg i neste uke. Det er en lettelse i seg selv, men i tillegg så skal man ikke se bort fra at jeg nå kan få hjelp med både opptak og sjøsetting i fremtiden. Kanskje. Det hadde i så fall vært en lettelse, for det er så tungt å skulle satse på hjelp fra snille kolleger hver gang når jeg ikke får gjort noe til gjengjeld. Det hadde vært en lettelse å kunne betalt seg ut av de «må’ene» som man må være to til, så kunne kanskje jeg konsentrert meg om det som hele tiden var ønsket, nemlig polere og seile (primært i motsatt rekkefølge), og la andre få betalt for resten av det nødvendige arbeidet.

Litt pinglete løsning, selvsagt. Med seilbåt så forventes det jo at man skal gjøre mer selv, men det nytter ikke når man er bare en og har jobb som ikke er 9-16 samt et hjem å holde orden i. Så lenge man (som jeg) ikke er den fødte mekaniker som liker å skru på duppeditter, og som ofte gjør mer skade enn gagn om jeg prøver, så er løsningen å kjøpe seg ut av noen problemstillinger.

 

Jeg krysser fingre for neste år, jeg. Kanskje muligens flokene er i ferd med å løse seg, og at denne siste skikkelige floken viser seg å ende ut som en god løsning.

 

Advertisements

Utblåst

Posted in seiling with tags on onsdag, 12 juni, 2013 by NajadC

Jeg er ikke kjent for å ha verdens største flaks. Faktisk så blir det tull med det meste jeg gir meg i kast med på hjemmebane. Som nevnt i forrige innlegg så begynner jeg nå å få evig nok av båtlivet (OG utgiftene). I dag har en mann fra seilfirmaet vært i havna for å bytte den delen av forstaget som var ødelagt. 

Vel og bra, bortsett fra en liten ting (“One more thing”???) : wiren inni forstaget har fått seg en knekk oppe ved innfestingen og må dermed byttes den også!!!!! Det blir neppe gjort i neste uke, for å si det sånn. Seilfirmaet holder til utenbys og frekventerer ikke oss hver uke (men de skulle nå komme en tur til i løpet av sommeren…) 

Spekulasjonene når dermed nye høyder. Ble den ødelagt da vi tok ned masta (tror det egentlig ikke) eller ble den ødelagt da vi skulle måle hvor langt opp på staget forseilet egentlig går? Det kom nemlig et vindkast som slengte hele staget rundt ørene på meg (og seil ditto) så det er ikke utenkelig at det kan ha fått seg en knekk da. Bokstavelig talt. En annen sak er at stag visstnok skal tas av når båten vinterlagres, i følge dagens ekspertise. Selv skjønner jeg det ikke. Jeg kan ikke fatte at det ikke er bedre for dem å være samlet inntil masta og ligge pent strukket og surret der, framfor å bli plukket løs og krøllet sammen inne i min fem kvadratmeters bod. Det går jo bare ikke å plassere noe som skal behandles skånsomt inni der. Dessuten hadde jeg da vitterlig med meg en erfaren seiler da jeg tok opp båten i fjor, og han mente stagene fint kunne ligge slik – surret inntil masta. 

Det er ikke lett å la seg veilede når veilederne vei- og villeder i kor….

Seilsesong er dermed definitivt erklært avsluttet. Før den kom i gang. I år også….

Jeg er sur, sint, grinete og skuffet. Og ikke så rent lite forbannet heller – for godt mål. Selv kollega er enig i at det nå begynner  å ta helt av. Så mye uflaks med en båt kan ingen ha. Jeg har alltid hørt at båt er ca. 30% frustrasjon og 70% fornøyelse (evt. 40/60 dersom man har uflaks).

 

Hos meg er nå tilsvarende tall oppe på 95% frustrasjon og 5% fornøyelse. 

Man fikser og fikser

Posted in seiling on tirsdag, 11 juni, 2013 by NajadC

Litt matt etter fredagens oppdagelser så sukket jeg over fenomenet frostsprengt forstag ved morgenkaffen i går. Mitt båtprosjekt er avdelingens største underholdning, så jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det ville blitt om jeg hadde fått faenskapet (unnskyld, min kjære lille båt, mener jeg) på sjøen 😉 .

Kollega tok saken, for ikke å si telefonen, i egne hender og ringte prompte mann i seilfirma. Joda, han skulle hit i løpet av uka, så da kunne han ta med og bytte den delen som er skadd. No problemo! Bortsett fra at masta selvsagt er surret til båten.

Var!

«Vi fikser,» sa kollega, og utkommanderte en annen kollega til medhjelper.

OK…takk?

Når det bar til stykket så måtte jeg fikse jeg også. I og med at masteløftenedoperasjon skulle skje i går, så hadde ingen med stige, ergo bar det hjem i ekspressfart etter jobb for å hente min sammenleggbare. Da fant de ut at båten min er så liten at de i grunnen kunne entret via badestigen. Jaja…. Masta er ikke særlig tung, jeg har selv stått oppå båten og lempet den ned til hjelper på bakken. Man må bare holde litt styr på endene. Det er tross alt litt lengde i den. Men med mye stag som slenger rundt (surringene ble jo løsnet) så er det en annen skål. Det ble litt armer og bein, særlig fordi optimistene valgte å ikke demontere salingshornet før  nedfiring startet, med det resultat at salingshornet forvillet seg inn i lastestroppene som holder sidestøttene i krybba på plass.

Flooooooke! Og der sto jeg nede på bakken i min fineste stas (jeg hadde ikke kledd meg for sådan operasjon) og prøvde å holde masta uten å destruere min pene lysegule T-skjorte. Jadda! Med min armstyrke var jo det en enkel affære *not*. Det ble kjapp evakuering av kollega 1 fra båt, mens kollega 2 sto oppe og tviholdt….

Men det gikk. Mast ligger nå pent opplagret på bakken og venter på rep. senere i uka, så får vi se.

 

 

 

Jeg lurer forresten på hvor mange hjelpsomme kolleger som må til for å få den masta opp igjen?

Jeg fatter ikke at det går an….

Posted in seiling on fredag, 7 juni, 2013 by NajadC

I dag fikk jeg hjelp av hyggelig kollega til å fikse den greia som skulle festes i toppen av masten og holde styr på fallet til forseilet, sånn at ikke det roter seg til – tror jeg. Er ikke helt sikker på det der, men har oppfattet at det er noe sånt som skal gjøres.

Mens kollega sto oppe i båten og halte og dro i seilet (i svært frisk bris, må vite) for å få riktig plassering av denne greia, så kommer det: «Hva i allverden er dette?» Han kunne sagtens spørre seg. Det viste seg at «dette» var en langsgående sprekk i det splitternye rullestaget og det gjorde det umulig å heise forseileet helt opp.

Dette begynner å få et tragikomisk skjær over seg.

Vi kom fram til at det måtte være frostspreng, skjønt jeg fatter ikke hvordan det kan ha samlet seg nok vann inni staget til å sprenge det ut på det viset. Nå er jo det staget bygd opp av moduler som er linet opp, så heldigvis er det «bare» å bytte den delen som er sprukket. Det er sannsynligvis ikke veldig vanskelig  en gang. Men jeg føler virkelig at jeg nå har hatt mer enn min rimelige andel uflaks med den båten.

Selv kollega var enig i at dette var i meste lagt i forhold til det normale plunderet man kan forvente.

Hadde jeg ikke begynt å bli immun mot alt dette dilldallet, så hadde jeg vært skikkelig sur nå, men jeg er blitt så vant til at det alltid er noe som går galt, at jeg gidder knapt å reagere. Det blir bare sånn: «Åh, en ting til, ja…»

 

Fanken!!!! Bare sånn for å ha sagt hva jeg mener, innerst inne.