Jeg fatter ikke at det går an….

I dag fikk jeg hjelp av hyggelig kollega til å fikse den greia som skulle festes i toppen av masten og holde styr på fallet til forseilet, sånn at ikke det roter seg til – tror jeg. Er ikke helt sikker på det der, men har oppfattet at det er noe sånt som skal gjøres.

Mens kollega sto oppe i båten og halte og dro i seilet (i svært frisk bris, må vite) for å få riktig plassering av denne greia, så kommer det: «Hva i allverden er dette?» Han kunne sagtens spørre seg. Det viste seg at «dette» var en langsgående sprekk i det splitternye rullestaget og det gjorde det umulig å heise forseileet helt opp.

Dette begynner å få et tragikomisk skjær over seg.

Vi kom fram til at det måtte være frostspreng, skjønt jeg fatter ikke hvordan det kan ha samlet seg nok vann inni staget til å sprenge det ut på det viset. Nå er jo det staget bygd opp av moduler som er linet opp, så heldigvis er det «bare» å bytte den delen som er sprukket. Det er sannsynligvis ikke veldig vanskelig  en gang. Men jeg føler virkelig at jeg nå har hatt mer enn min rimelige andel uflaks med den båten.

Selv kollega var enig i at dette var i meste lagt i forhold til det normale plunderet man kan forvente.

Hadde jeg ikke begynt å bli immun mot alt dette dilldallet, så hadde jeg vært skikkelig sur nå, men jeg er blitt så vant til at det alltid er noe som går galt, at jeg gidder knapt å reagere. Det blir bare sånn: «Åh, en ting til, ja…»

 

Fanken!!!! Bare sånn for å ha sagt hva jeg mener, innerst inne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: