Archive for the Uncategorized Category

Game over! Eller «drømmen som brast»

Posted in Uncategorized on søndag, 13 september, 2015 by NajadC

Enhver blogg med noen grad av anstendighetsfølelse krever en avslutning. Selv uten lesere… Særlig denne som har fulgt mitt båteventyr fra A til Å. (Å inntraff før i uka.)

Båten er solgt. Uten at jeg noengang fikk brukt den skikkelig. Jeg tror det må være mitt største uflaksprosjekt gjennom tidene så det ble rett og slett for mye for meg. Seilbåt krever tid, og alt for ofte et par ekstra hender som man ikke har når man er bare én. Jeg følte det hele tiden som jeg måtte snylte på kolleger og kjente.

Bedre ble det ikke av at det firmaet jeg brukte for å bygge om riggen aldri klarte å avslutte jobben skikkelig, og de hadde en lei tendens til å ikke dukke opp når de skulle. Hadde de vært på stedet, kunne jeg alltids mast, men de holdt altså til en god del mil unna så det ble litt kronglete det hele. De skulle hele tiden ha meg til å gjøre ting for seg, hvilket stoppet på de to hendene jeg hadde (ikke fire), for jeg leide dem jo inn nettopp for å få båten operativ.

Det hjalp heller ikke at jobben min oppskalerte «travel» i 2012. Da var det hjem fra jobb mellom fem og sju så godt som hver kveld og da er det ikke mye tid igjen til båtliv, uansett om båt hadde virket eller ei. Det lille som var igjen av energi, ble brukt til nødvendig husarbeid og andre gjøremål.

Så jeg gav opp. I vår ble båten lagt ut for salg. Jeg var i grunnen litt skeptisk, for etter to år på land ser den ikke så vakker ut selv om jeg vet det ikke er noe fundamentalt galt med den. Og kosmetikk selger. Samtidig så hadde jeg ikke helt guts til å ta av presenningen heller for jeg måtte leid folk til å få den på igjen. Etter forrige innleggs basking med presenning i lange baner og kvadratmetre ble løsningen byggvarepresenning med lastestropper for å holde den fast. Det holdt i alle vinterstormer. Men nevnte presenning er forbasket tung for en person. Jeg leide hjelp.

Vel, jeg reduserte prisen deretter og allerede etter en måned hadde jeg første interessent. Han kom, så og ble skeptisk. Men absolutt interessert. Jeg hørte aldri noe mer. Interessent 2 meldte seg etter enda 2-3 uker. Ny befaring. Joda, han var interessert og motoren (som han var mest interessert i så bra ut) og selvsagt skulle han si fra hva han bestemte seg for. Jeg hørte aldri noe mer fra ham heller.

Interessent 3 var av det mer solide slaget. Han bodde utenbys og endte med å kjøpe båten usett, etter at jeg hadde prøvd å «skremme» ham vekk med alle mulige feil og mangler jeg kunne komme på. (Det er en grunn til at jeg aldri er blitt selger…) Jeg vil ikke ha på meg at jeg har lurt folk i allfall ikke bevisst, så jeg ramset opp alt det jeg kunne tenke meg noen ville reagere på. Skremselspropaganda hjalp ikke (heldigvis) så forrige uke var det formell overtakelese, og etter at han hadde sett båten så var han enig med meg: «Det er for det meste kosmetiske ting som noen pøser vann og litt polish og bunnstoff kan fikse.»

Jepp, sånn er det. Så det ble handel.

Det føles litt tomt etter 5 år med lille båten, men på den annen side er det en lettelse. Det ble jo bare dårlig samvittighet dette her. Og jeg er veldig glad for at jeg prøvde. Jeg vil mye heller ha med meg denne erfaringen, enn å sitte der og angre på at jeg ikke prøvde.

¨¨¨¨¨¨¨The end¨¨¨¨¨¨

Vårpuss?

Posted in seiling, Uncategorized on torsdag, 28 mars, 2013 by NajadC

Egentlig hadde jeg tenkt at påsken kunne være aktuell for vårpuss, men slik ble det ikke. Jeg påberoper meg to gode grunner. Grunn 1 er de rent klimatiske forhold. Det har vært kaldt lenge nå, og selv i disse dager så ligger tempen rundt null på dagtid og under det om natta. Altså venter man. Jeg vil ikke fryse lankene av meg mens jeg pusser.

Grunn 2 er «travel». De siste ukene har det søren meg vært så hektisk på jobb at jeg ikke har fått kjøpt nødvendig utstyr en gang. I og med at båten lå på vannet i fjor vinter så ble det jo ikke kjøpt noe nå, dermed regner jeg med at jeg bør kjøpe nytt av det meste. Og bunnstoff har jeg ikke liggende så det må jeg ihvertfall ha.

Puh.

Håper på en litt fredeligere vår, slik at jeg faktisk kan få benyttet båten litt i år. Hvis ikke bærer det ut på finn.no. Er jo håpløst å prøve å skaffe seg tidkrevende hobby, når plutselig arbeidsmengden øker og fritiden avtar ditto. Da må jeg muligens finne på noe som er enklere.

Pokker – jeg liker ikke å gi meg, men dette har vært uflaksprosjekt fra a til å.

Det snør, det snør – tiddelibom

Posted in Uncategorized on søndag, 2 desember, 2012 by NajadC

Værgudene er ikke greie i år heller. Rett nok har det ikke vært samme vanvittige rekke med stormer som i fjor, i allfall ikke ennå, men det har likefullt blåst og vært rufsete ganske så jevnlig siden jeg fikk båten på land. Så den står enda utildekket. Det å få på plass 25 kvm presenning 3 meter opp fra bakken i frisk bris frister ikke når jeg er alene om jobben. 

Det har jo gått bra så lenge det er tørrvær eller i nøden regn, men nå kjenner jeg det begynner å bli plagsomt. Ser ut som det skal være noenlunde rolig i lufta på tirsdag, så jeg krysser fingrene og håper at yr.no får rett. Da skal det være en sjanse for å få det til. 

Ser dere noe grønt og stort som fyker forbi med en dame hengende etter, så vet dere at det IKKE lyktes….

Påskepuss?

Posted in Uncategorized on fredag, 6 april, 2012 by NajadC

Næh, ikke akkurat det. Jeg er fin på det. 

Så lenge det er såpass nattefrost at jeg risikerer det skrangler isbiter ut av vannledningen så gidder jeg ikke gå i gang med noe større vaske og pusseprosjekt, selv om påsken ellers hadde vært ideell til den slags. Vi hadde det jo fint og varmt en stund, men så gikk det med ett over. 

Aner ikke om de har tatt sjansen på å åpne for vannet enda heller faktisk, men det er alt for lite temperatur i lufta til at jeg orker gå ut og skrubbe om så er. 

Jeg venter nok 4-5 grader til…

Pingle, -og innrømmer det

Posted in Uncategorized on fredag, 21 august, 2009 by NajadC

Onsdag og seiling. Kne brukbart, men akk – denne gangen var Skipperen forhindret. Konklusjon: ingen båt å være med.

Og for dem som tenker logisk så er det rene bullshiten (pardon my french) og jeg vet det. For der er jo alltids andre båter man kan hive seg med. Men jeg må ærlig innrømme det – jeg er pingle. Vurderte alvorlig å bli med, men pingla ut i siste øyeblikk. Ny båt, ny skipper og et kne som (søren også) fremdeles ikke fungerer helt etter bruksanvisningen… Jeg våget rett og slett ikke. Selv på mitt beste er jeg fremdeles kløne nr. 1 og føler meg mer safe med en skipper som jeg vet har et velutviklet tålmodighetsgen.

Har jo hørt at enkelte kan bli så revet med av stundens alvor at kjeftamentet lar det gå hardt utover fokkeslaskene. Uæh!

Drama til sjøs

Posted in Uncategorized on onsdag, 20 mai, 2009 by NajadC

OK, så har man fått overvært en smule drama til sjøs.
Vi la ut på kveldens regatta i ganske stille vær, -ja, nesten litt for stille. Kun 3-4 sekundmeters vind var det meldt. Lite vind er noe som i grunnen passer oss bra, men denne gangen skar det seg litt. Vi startet etter «Gundermetoden» så vi startet et par minutter senere enn første båt. I 10 minutters tid gikk det veldig fint. Vi sløret fint avgårde og hadde det i grunnen ganske greit, -ikke minst fordi det var hyggelig å ha samme «gjengen» som i fjor høst ombord igjen. Vi hadde vel tatt innpå den første båten også og alt så vel og bra ut, selv om vi var litt bekymret for flua vi skulle passere. Den brer seg ganske langt ut under vannet.

Da hørte vi et smell, -et ganske kraftig et. «Åh, fanken!» sa jeg, for jeg satt slik til at jeg hørte hvor lyden kom fra. Deretter så vi lederbåten ligge dønn stille. Veldig langt opp i vannet. Altfor langt. «De har gått på!»

Vi hadde jo litt igjen før vi nådde dem og var litt i villrede. Skulle vi stanse opp, eller klarte de seg? Og om de trengte hjelp, hvordan skulle da vi klare å gå nær nok uten å bli sittende fast selv?

Vi så ivrig virksomhet da mannskapet ombord på den andre båten først prøvde å «vrikke» seg av flua ved å legge båten først til en side, så til den andre. Like fast satt de. Så var det på med motoren og prøve å bakke av. Det så lenge nokså dødfødt ut. Vi bestemte oss for å tilby bistand. «Få ned storseilet og trekk inn genovaen.» Jeg slapp storseilfallet og begynte å pakke sammen seil sammen med min medmatros. Det ble krøll, seilet ville ikke helt ned, men vi klarte nå å få det såpass at det ikke fanget særlig vind. Som sagt blåste det jo heller ikke mye. Skipper’n startet motoren og gikk forsiktig nærmere havaristen.

«Kan vi få slengt over en line til dem så vi kan trekke dem av?» undret gutta. Ivrig leteaksjon ble satt i sving og vi halte fram en line som vi håpet var lang nok. Medmatros som nok har bedre kastearm enn meg gikk forut for å tilby vår hjelp, men akkurat i det vi skulle tilby vår hjelp for alvor (og like før de formelt anmodet om hjelp, fikk vi høre etterpå) så klarte de å komme seg av grunna for egen maskin og vi kunne heise seil igjen.

Deretter var det business som vanlig. Heldigvis hadde det gått greit med både båt og mannskap på båten som satt fast, så slik sett var det liten dramatikk. Ikke desto mindre så var det en nyttig påminnelse for en fersking som meg om hvor små marginer man har på sjøen. Og samtidig fikk jeg sett at det å støte på noe ikke nødvendigvis betyr at båt går ned og at folk blir skadd. Og jeg fikk sett at sjøens regler også praktiseres i  skjærgården, hvis det behøves.

Nyttig leksjon.

Men…..utakk er verdens lønn. Tror dere ikke «havaristen» slo oss da de kom seg i gang igjen. Denne gangen  kunne vi bare påberope oss moralsk seier, gitt.

Så tørt, så tørt

Posted in Uncategorized on lørdag, 9 mai, 2009 by NajadC

Lørdag, og strålende vær.

Gjett hva man har lyst til da?  Riktig – ut på fjorden en tur. Ser ut som det der perfekt seilvind også. *gremme seg litt* Men uten båt, intet plask så i stedet har jeg vært på biblioteket og lånt meg litt passende lektyre. En roman, en krimroman og 4 bøker om båtliv – vet ikke helt om de siste skal kalles biografier eller reiseskildringer, men de ser i allfall underholdende ut. En av dem er en samling historier som Naomi James har utgitt. Hennes beskrivelse av jordomseiling som solo seiler er  var vel med på å tenne min interesse for seiling, selv om jeg på ingen måte skal følge i hennes kjølvann. Skal være glad til om jeg får meg båt og kommer så langt som til nabobyen….