Mer vann – utapå

Posted in seiling on torsdag, 9 mai, 2013 by NajadC

Så var det bråstopp igjen. Lurer på om søndag var eneste finværsdag med akseptabel temperatur i dette landet her??? Nå henger tåka tjukk som ertesuppe og jeg ser knappest åsen borti her. Jeg skal ikke skryte på meg at regnet øser ned, men det drypper nå jevnt og trutt i allfall. Det er dårlig poleringsvær, kjenner jeg. Litt dumt om poleringsvoksen renner vekk før jeg får polert?

Jaja, jeg tar det med stoisk ro, for i går fikk jeg heller ikke somlet meg bort på Europris for å kjøpe sånne svamper for å påføre voks med. De er ganske hendige synes jeg. Men det hjelper jo ikke når en eller annen bøtteknott innkaller til telefonmøte sent på kvelden så man blir sittende på jobb. Noen burde lære seg klokka.

Krysser fingrene for en tørr søndag i stedet.

Vann bytter plass (jeg er våt og båt er tørr)

Posted in seiling on søndag, 5 mai, 2013 by NajadC

Endelig nyvaska båt. Temperaturen krabbet seg omsider over de magiske 10 grader og en aksjon i båthavna var til å tenke på. Jeg dro ned med vaskeremedier i bil. Og ingen stige. Men presenningen hadde blitt revet opp av rekka, så den satt grundig hektet fast.

Vendereis, tilbake med sammenleggbar stige i baksetet. (Burde muligens investere i liten gardintrapp som er enklere å drasse på???)

Av med presenning. Vel var den ikke helt enkel å få på, men det er ikke særlig mye enklere å få den av. Spesielt ikke når man har bare en arm som virker. Dvs. den andre virker jo den også, men har fått et anfall av «tennisalbue» så jeg vil ikke bruke den altfor mye. Velvel, presenning kom av etterhvert og ble erklært kondemnerbar. Sånn går det når man kjøper billig Europrispresenning. På den annen side så skal det litt til for at de holder også, så så lenge jeg ikke har stativ over båten så er det kanskje like greit å gå for bruk og kast (om nødvendig).

Tauene hadde holdt, så de ble hespet sammen i fine (?) kveiler og arkivert for gjenbruk.

Så begynte vaskeseansen.

Det er på dette tidspunkt jeg egentlig burde holdt kjeft om at jeg ikke har helt taket på det der med vannslanger. I det jeg vel og vakkert hadde koplet den til og skrudd på vannet så viste det seg at dysa som sprer vannstrålen bare hang sånn halvveis på. Siden det var et stykke å gå for å skru av vannet igjen, så prøvde jeg å feste den igjen uten å skru av vanntrykket. Særlig at det gikk bra. Båt tørr – jeg våt. Veldig våt. Det ble å labbe tilbake og skru av vannet igjen. Ny montering av slange.

Selve vaskeoperasjonen gikk forbausende greit. Det var ikke så mye løs skitt å finne. Litt algevekst oppe ved fenderlista (eller hva pokker det heter), ellers ganske bra. Vask og skyll, vask og skyll… Høyrehanda ble veldig vasket. For vann har den leie egenskapen at det renner nedover, og når jeg står og strekker meg oppover, så blir vannets nedover oppover meg. På en måte.

Egentlig var det greit at jeg var dynka etter møtet med hageslangen. Ble mindre surt på den måten. Tross alt.

Ble nå rimelig greit ferdig (hvorfor er det sånn at alle mine gjøremål i båten tar ganske nøyaktig 2 eller 3 timer?)  og pakket meg sammen. Tennisalbu vond.

Jeg forbeholder meg retten til å syte og klage noe innmari på jobb i morgen, ettersom gutta nå har mast om båtpuss i ukesvis, til tross for kulde, sludd, regn og vond albu. Masekråker! Det er tydeligvis lov å syte hvis man er mann og et forkjølelsesvirus fyker forbi, men er man kvinne og går på smertestillende og betennelsesdempende, så er omkvedet: «Har du vasket båten NÅÅÅÅÅÅ???????»

 

Mannfolk!

Men ser lysere på det nå. Skal alltids få polert og vokset båten nå når presenningen er av. Det kan høyrehanda fikse, hvis jeg tar det i moderate porsjoner.

 

Våren som forsvant

Posted in seiling on søndag, 28 april, 2013 by NajadC

Kall meg gjerne pingle, men det er for kaldt. Nå har jeg i flere uker gått og skult ned i båthavna, men så snart jeg har anledning til å gå ned og vaske/pusse, så slår værgudene til. Forrige søndag var det flott vær, men pga. innkjøp av nytt møbel i heimen så måtte jeg bedrive litt rundvask.

Denne helga var det meldt fint vær og jeg har bevæpnet meg med en ny svamp. Alt annet av rengjøringsduppeditter har jeg, tror jeg.

Og nå blåser det, er kaldt igjen og for ca. 5 minutter siden så kom regnet. Alt det der blir rett og slett for mye for meg. Regn kunne jeg for så vidt levd med. Man har da regntøy, og en båtvask impliserer tross alt en del vann i seg selv. Men kaldt regn, nei se det er en helt annen skål. Brrr.

Bøtta og svampen og resten av remediene får stå i ro til 1. mai. Da kan det være håp om litt bedre vær igjen. Blir det for galt får jeg bare lette på presenningen og vaske under den. Det er ikke før jeg skal polere den virkelig MÅ av. Men presenning er og blir hodebry. Riktignok er den vel lettere å få av enn på om det blåser, men jeg har sanket sammen presenning i blåsevær før, og det frister ikke veldig mye til gjentakelse. Alt over 8 m/s medfører koordineringsproblemer og fare for bortblåst, eller i det minste utblåst båteier…

 

Kan vi vennligst få bestilt en smule ekte vår, med et par plussgrader attpå? Takk.

Vårpuss?

Posted in seiling, Uncategorized on torsdag, 28 mars, 2013 by NajadC

Egentlig hadde jeg tenkt at påsken kunne være aktuell for vårpuss, men slik ble det ikke. Jeg påberoper meg to gode grunner. Grunn 1 er de rent klimatiske forhold. Det har vært kaldt lenge nå, og selv i disse dager så ligger tempen rundt null på dagtid og under det om natta. Altså venter man. Jeg vil ikke fryse lankene av meg mens jeg pusser.

Grunn 2 er «travel». De siste ukene har det søren meg vært så hektisk på jobb at jeg ikke har fått kjøpt nødvendig utstyr en gang. I og med at båten lå på vannet i fjor vinter så ble det jo ikke kjøpt noe nå, dermed regner jeg med at jeg bør kjøpe nytt av det meste. Og bunnstoff har jeg ikke liggende så det må jeg ihvertfall ha.

Puh.

Håper på en litt fredeligere vår, slik at jeg faktisk kan få benyttet båten litt i år. Hvis ikke bærer det ut på finn.no. Er jo håpløst å prøve å skaffe seg tidkrevende hobby, når plutselig arbeidsmengden øker og fritiden avtar ditto. Da må jeg muligens finne på noe som er enklere.

Pokker – jeg liker ikke å gi meg, men dette har vært uflaksprosjekt fra a til å.

Just in time

Posted in seiling on torsdag, 6 desember, 2012 by NajadC
Endelig er presenningen på.

Endelig er presenningen på.

 

Endelig kom presenningen på. Nå har jeg gått og «kikket i været» (i praksis sjekket yr.no) i ukesvis, og hvis det ikke har vært kuling så har det meldt kuling. Og har det ikke vært noen av delene så har jeg jobbet seint.

Dårlige forhold for å få surret på presenning, altså. Jeg lover: 24 kvm presenning, liten kuling og meg tre meter oppe i lufta er skikkelig elendig kombinasjon. Derfor prøver jeg ikke.

Tirdag var værgudene greie, men minus ti grader fristet ikke til uteaktivitet med bare hender. Tirsdag utgikk. I dag slo været til : så godt som ingen vind og bare noen få minusgrader.

«Hadetdagutter – jeg stikker!!!!» var meldingen kollegene fikk, og der føk jeg ut døra.

Det gikk litt lettere i år enn sist jeg skulle prøve meg på den operasjonen. Jeg konstaterer at det er lurt å ta med stige…. Jeg konstaterer også at det burde vært mulig å se på presenningen hvilken vei den skal ligge. Så lenge den er 4 x 6 meter så er det en viss sjanse for at den havner på tvers – hva nå enn det måtte være.

Og det gjorde den, fant jeg ut da jeg hadde fått strukket den pent og pyntelig over båten. Den gikk liksom ikke så…langt fram som jeg skulle ønske. Dermed ble det ny rigging av stige og 90 graders rundtomsnu av presenning. Den kunne sagtens vært en meter bredere, men OK , det får duge for i år. Det viktigste er å få dekket cockpiten for det er der snøen i tilfelle vil legge seg skikkelig. På fordekket fyker den nok av i vindkulene uansett.

Fikk noenlunde strekk på den og sørget atter en gang for å få et par tørn med tau rundt hele pakka. Jeg stoler ikke på maljene på Europrispresenninger lenger enn jeg ser dem, men på den annen side så har jeg knappest lagringsplass for masse kvadratmeter skikkelig presenning til mange tusen kroner.

Bruk og kast er fyfy, men av og til litt deilig også. Ikke for det, maljene holdt til innsurringen  og holder de vinteren gjennom så skal jeg nok få tatt vare på presenningen til neste år også.

Vel, båt er nå tildekket og akkurat i det jeg slo siste stikket, så ble jeg våt på nesa – en skikkelig snøfille. 10 minutter senere var alt hvitt.

 

Det kaller vi Timing,  -med tilsiktet stor T.

Det snør, det snør – tiddelibom

Posted in Uncategorized on søndag, 2 desember, 2012 by NajadC

Værgudene er ikke greie i år heller. Rett nok har det ikke vært samme vanvittige rekke med stormer som i fjor, i allfall ikke ennå, men det har likefullt blåst og vært rufsete ganske så jevnlig siden jeg fikk båten på land. Så den står enda utildekket. Det å få på plass 25 kvm presenning 3 meter opp fra bakken i frisk bris frister ikke når jeg er alene om jobben. 

Det har jo gått bra så lenge det er tørrvær eller i nøden regn, men nå kjenner jeg det begynner å bli plagsomt. Ser ut som det skal være noenlunde rolig i lufta på tirsdag, så jeg krysser fingrene og håper at yr.no får rett. Da skal det være en sjanse for å få det til. 

Ser dere noe grønt og stort som fyker forbi med en dame hengende etter, så vet dere at det IKKE lyktes….

Opp i det blå!

Posted in seiling on tirsdag, 9 oktober, 2012 by NajadC

Det er noe naturstridig ved en båt i lufta…

Det er noe naturstridig ved en båt i lufta, og jeg liker det ikke, selv om det er imponerende å se alle de kiloene (eller tonnene) henge der. Det er liksom ikke sånn det skal være. Likevel er jeg lettet. Båten er på land for vinteren. Nå gjenstår bare det vanlige småpjusket med presenning og polering og rengjøring og… hei, vent  – hva var det med «småpjusk????

Vel, uansett, båt er oppe etter en sommer med null bruk, og jeg konstaterer at drømmen er litt…marerittisk. Dels har elendigheta skyldtes den der…dingsen som mangler oppe i masta og som jeg ikke fikk på plass uten å leie mobilkrant og ta ned masta. Og dels så gadd jeg ikke leie den før nevnte krana, for det har rett og slett vært en usedvanlig hektisk sommer på jobb. Jeg innså dermed allerede i juni at slaget i praksis var tapt for i år.

Den er klok som gir seg.

Vel, etter en del om og men(n) med å få organisert både mobilkran og hjelpemannskap på samme tid, så fikk jeg hyret begge deler i dag. Flaks, sa Severin Suveren. I går blåste og regnet det, og det var skikkelig høstvær. I ettermiddag var det strålende sol, og veldig mye mer behersket vind. Hurra!

Trodde jeg skulle få klargjort en del i går, men det måtte jeg bare gi opp. Nytter ikke å slakke på strekkfisker som holder stag når det blåser kuling. Dvs. det går jo, men det er ingen utpreget god idé. Men jeg kunne fjerne det ekstra fortøyningstauet jeg har hatt som sikring i vinter. Eh..fjor vinter altså. Nåja, kunne og kunne. Å holde 1,6 tonn båt inntil utliggeren (opp mot vinden) med en hånd mens man knytter opp knute med de to andre er ikke enkelt. Vanskelig faktisk. Hvor mange hender ble det der…? Åja, tre. Det var det jeg visste jeg hadde minst en for lite.

Enklere i dag, med hjelp av Skipper’n. Jeg er mildt sagt ikke god til å manøvrere i trangt farvann, så da vi skulle inn til opptaksbrygga fikk Skipper’n den ære. Lurt for nervene mine, lurt for baugen og hvem vet om det ikke var lurt for de omkringliggende båtene også? På forhånd hadde jeg satt opp krybba (helt av meg selv alene, jeg gjorde bare feil en gang) og tatt ned både bom (flink!!!) og samlet sammen øvrig tauverk (ikke fullt så flink). Hadde også hatt vett nok til å kjøpe et par «bagasjestrikk» på Europris, så denne gangen fikk jeg snurpet fall og stag inntil masta på enklest mulig måte. Man lærer, men lærer seint.

Mast kom av, båt opp (se bilde), og ble behøring plassert i krybbe. Skipper’n og kranbilmannen hadde full kontroll, så jeg ble nesten bare tilskuer og håndtlanger. Litt flaut, egentlig. Men jeg har gjort mer selv i år, som sagt. Da båt var plassert, alle strekkfisker strammet og lastestropper på plass for å stabilisere så var det bare å gripe til høytrykksspyler og sette i gang. Skipper’n hadde heldigvis tatt med seg sin, for jeg har ikke.

Jeg er nå blåskjellenes erklærte samfunnsfiende nr. 1. Fyttikatt som de hadde vokst under der. Spesielt på drevet, men det var noen kolonier hist og her ellers også. Det blir definitivt et par runder med bunnstoff til våren.

Nå må jeg bare få noen (leid firma) til å stappe motoren full av frostveske så har jeg orden på sakene for i år.